Forskningssenteret Zero Emission Buildings
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d0/ZEB_Living_Lab_1.jpg/250px-ZEB_Living_Lab_1.jpg)
Forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB), også kalt The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), var ett av åtte nasjonale forskningssentre under Norges forskningsråds program Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) da det ble etablert i 2009. FME-ene etableres for en periode på åtte år, og ZEB ble avsluttet i 2017.
Forskningssenteret var organisert som en felles NTNU/SINTEF-enhet, med NTNU som vertsinstitusjon. SINTEF og NTNU ledet prosjektet sammen.[1] Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet og 25 partnere fra byggebransjen, industrien, leverandører og myndighetsorganer.[2]
Hovedmålet var å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger. Produktene og løsningene skulle føre til markedsgjennombrudd for bygninger med null utslipp av klimagasser knyttet til produksjon, drift og riving.[3]
Forskning og utvikling fant sted innen fem hovedområder:[4]
- Avanserte materialteknologier
- Klimatilpassede og energieffektive bygningskonstruksjoner
- Energiforsyning og tekniske installasjoner
- Bruk, drift og implementering
- Pilotbygg, konsepter og strategier for nullutslippsbygg
Forskningssenteret hadde en internasjonal profil og samarbeidet med forskningsmiljøer i Europa, USA og Kina. I Norge var blant annet SINTEF Byggforsk, byggenæringen og flere NTNU-fakulteter samarbeidspartnere.[5]
Gjennom prosjektets pilotbygg (inkluderer boliger, næringsbygg og offentlige bygg) er samarbeidsformene innenfor byggebransjen blitt betydelig videreutviklet, og senteret har vist at nullutslippsbygg er realiserbart, både innenfor nybygg og rehabilitering.[6] Sammendraget i sluttrapporten gir en kort beskrivelse av ulike materialer og teknologier som er utviklet av forskningssenteret.[4]
Forskningssenteret har utviklet sine løsninger, og formidlet kunnskap om dem, gjennom konferanser, ni pilotprosjekter og ulike publikasjoner. Da prosjektperioden var over, ble mye av det forskerne var kommet frem til presentert i boka Zero emission buildings.[7] Resultatene er også publisert i nærmere 1000 vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og presentasjoner.[4]
Senteret var vertskap for ZEB-konferansen (2012–2017).
Professor Anne Grete Hestnes var senterets direktør fra starten til september 2012. Deretter overtok professor Arild Gustavsen. Han var direktør ut prosjektperioden.
I 2016 ble Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (ZEN) etablert med NTNU som vertsinstitusjon. Hovedinnsatsen for den nasjonale forskningen på nullutslippsboliger skifter dermed fra bare selve bygningen til hele nabolag. Arild Gustavsen skal lede oppstarten av prosjektet, som igangsettes 31. august 2017.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ om organisasjonen på senterets nettsted
- ^ 2016-tall, fra Woods & Samdal (2017), s. 9
- ^ Årsrapport 2009, Fakultet for arkitektur og billedkunst
- ^ a b c Arild Gustavsen i Woods og Samdal (2017), s. 7
- ^ Oversikt over partnerne på senterets nettsted
- ^ Forskningsrådets korte omtale av ZEB-senterets resultater, etter prosjektperioden.[død lenke]
- ^ Brandslet, Steinar (8. februar 2017). «Ny bok: Når målet er null». Gemini.no.
- ^ «Kort om ZEN på Lavenergiprogrammet.no». originalen fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 1. juni 2017.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hestnes, Anne Grete (red.); Nancy L. Eik-Nes (red.) (2017). Zero emission buildings. Fagbokforlaget. ISBN 9788245020557.
- Woods, Ruth (red.); Morten Samdal (red.) (2017). ZEB Final Report 2009–2017 (PDF) (på engelsk). ISBN 978-82-690808-0-3, ISBN 978-82-690808-1-0. [Sammendrag på norsk]
- Årsrapport (PDF). Fakultet for arkitektur og billedkunst. 2009.