Rød skogsmaur
| Rød skogsmaur | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Formica rufa L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| røde skogsmaur, røde skogmaur | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Maur | ||
| Slekt | Formica | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, i eller nær skog. | ||
| Utbredelse: | vanlig i Norge, hele verden | ||
Røde skogsmaur (Formica rufa) er en gruppe maur i slekten skogmaur (Formica). De finnes helst nær eller i barskog og bygger de velkjente maurtuene av barnåler.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Røde skogsmaur finnes nær sagt over hele kloden, vanligvis i barskog.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Røde skogsmaur er rødlig brune med mørkere brunsvart farge, mellom 4 og 11 mm lang. De utgjør en liten gruppe svært like arter som er vanskelig å skille fra hverandre.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Røde skogsmaur er vanlig i skogtrakter, helst i barskog, hvor de lever eusosialt i store samfunn i maurtuer som de bygger av strå, små pinner og ikke minst barnåler. Maurtuene kan bli store med hundretusenvis av individer. Kolonien kan ha drabanttuer, det vil si at det kan være et samfunn med flere større og mindre tuer, med maurstier imellom. Slike kolonier kan bestå av over én million individer. Vanligvis går det flere stier ut fra hver tue. Stiene kan strekke seg opptil hundre meter fra tuen, vanligvis ender de hos en bladluskoloni, eksempelvis i et tre. Bladlusene utsondrer en væske (honningdugg) fra en kjertel på ryggen, denne blir spist av maurene som samtidig beskytter bladlusene mot predatorer (rovdyr). Larvene i maurtuen lever av insekter og andre mindre dyr.
Maur danner samfunn med arbeidere (sterile hunner), hanner og dronninger (fertile hunner). Hver tue kan ha flere dronninger. I mai og juni skjer svermingen, vingede hanner og hunner (dronninger) svermer ut og parer seg i luften. De befruktede dronningene vil danne nye samfunn.
Overvintringen skjer dypt ned i tuen, som kan gå et par meter dypt. Tidlig om våren kommer maurene opp på tuen, om det er kaldt er de passive, men straks solen varmer opp maurene blir de aktive.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Kolonien eller maurtuen til rød skogmaur (Formica rufa) -
rød skogsmaur - Formica rufa
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Hågvar, Sigmund. 1998. Norske maurs forunderlige liv. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 23 (2)] side 5-51.
- Sandhall, Åke. (norsk oversettelse: Olsvik, Hans) Cappelens naturhåndbøker: Småkryp. Cappelen. Side 158. ISBN 82-02-13551-6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rød skogmaur i Encyclopedia of Life
- (en) rød skogmaur i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rød skogmaur hos Artsdatabanken
- (sv) rød skogmaur hos Dyntaxa
- (en) rød skogmaur hos Fauna Europaea
- (en) rød skogmaur hos ITIS
- (en) rød skogmaur hos NCBI
- (en) Kategori:Formica rufa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Formica rufa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Formica rufa – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges veps, maur, humler og bier Norsk side (mest om maur.)
