Folkets frigjøringshærs marine
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/48/US_Navy_060906-N-4856G-021_The_Chinese_Navy_destroyer_Qingdao_%28DDG_113%29_transit_through_the_Pearl_Harbor_channel_while_being_escorted_by_a_harbor_patrol_boat_as_it_arrives_for_a_routine_port_visit.jpg/250px-thumbnail.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c3/Naval_Ensign_of_China.svg/250px-Naval_Ensign_of_China.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dc/Major_Naval_Units.png/250px-Major_Naval_Units.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Geographic_Boundaries_of_the_First_and_Second_Island_Chains.png/250px-Geographic_Boundaries_of_the_First_and_Second_Island_Chains.png)
Folkets frigjøringshærs marine (tradisjonell kinesisk: 中國人民解放軍海軍, forenklet kinesisk: 中国人民解放军海军, pinyin: Zhōngguó Rénmín Jiěfàngjūn Hǎijūn, engelsk: People's Liberation Army Navy, forkortet PLAN) er Det kinesiske kommunistiske partis forsvarsmakts, Folkets frigjøringshærs, marine gren. Den ble opprettet i 1950. Den består (2012) av en styrke på over 215.000 mann og organisert i tre flåter.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første flåtebasen ble anlagt i mars 1950 med stor assistanse fra Sovjetunionen. Sovjetunionen gav også over årene mye materiellassistanse. I 1955 var det blitt organisert tre flåter: Nordflåten, Østflåten og Sørflåten. Også det marine flyvåpen var kommet i gang.
Under det såkalte «store spranget» ble flåten videreutviklet, og fikk mange flere fartøyer.[trenger referanse] Også under kulturrevolusjonen ble marinen forskånet fra de problemer som resten av samfunnet fikk utlide.[trenger referanse]
I 1970-årene og 1980-årene fikk den kinesiske marine ca 20 prosent av det totale forsvarsbudsjettet og personell og fartøy økte kraftig.[trenger referanse] Det var også i 1980-årene at Kinas marine ble en regional stormakt, meget på grunn av den nye øverstkommanderende Liu Huaqing.[trenger referanse] I denne perioden gjorde man også store fremskritt med robotteknikk. Blant annet utviklet man de første ballistiske roboter til sina ubåter på det sene 1980-tallet.[trenger referanse]
På 1990-tallet, da Kinas økonomi gjorde store fremskritt, ble det igjen satset stort på marinen. Nye overflatefartøy- og ubåt-klasser kom i tjeneste mens de eldre fartøyer av sovjetisk type ble gradvis utfaset.
Fra 2000-tallets begynnelse hadde man begynt å planlegge en havsflåte, en såkalt blue-water navy. Moderne jagere og fregatter ble utviklet og flere moderne robotjagere fra Russland ble innkjøpt. Det finnes også planer om å konstruere hangarfartøy og større amfibiefartøy. Derutover har det marine flyvåpen fått forsterkning med blant annet nye angreps- og jagerfly.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Robotjager Harbin-klassen
-
Robotjager Shenzhen-klassen
-
Forskning/radarfarøy YuanWang
-
Kinesisk ubåt av Kilo-klassen under transport
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erickson Andrew S., Goldstein Lyle., Lord Carnes: China goes to sea: maritime transformation in comparative historical perspective, 2009, Naval Institute Press, Annapolis, Md., ISBN 978-1-59114-242-3
- Shambaugh, David L. (2002): Modernizing China's military: progress, problems, and prospects. Berkeley: University of California Press.