Flukten til Egypt

Flukten til Egypt er en fortelling i Det nye testamente i Matteusevangeliet 2,13-23, der Josef og Maria fikk forvarsel om at kong Herodes aktet å drepe alle små guttebarn i Betlehem straks etter besøket fra stjernetyderne fra Østerland. De skal da ha tatt med seg Jesus til Egypt.^[1]

Historisiteten er ikke sikker og evangeliene er ikke entydige. Den andre evangelisten som omtaler tidlige begivenheter i Jesu liv, evangelisten Lukas, nevner ikke Egypt, og man får derimot presentert at Jesus etter å ha blitt omskåret i tempelet i Jerusalem tas med til Nasaret (Luk 2,19).

Matteusevangeliet

Flukten til Egypt, og den senere tilbakevenden til Det hellige land, skildres slik i Matteusevangeliet:

«Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:

I Rama høres skrik,

gråt og høylytt klage:

Rakel gråter over barna sine

og vil ikke la seg trøste.

For de er ikke mer.

Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.»^[2]

Utbroderinger i utenombibelske kilder

Hendelsen er også beskrevet i apokryfe skrifter som pseudo-Matteus-evangeliet (sannsynlig tilblivelse 600-625) og det arabiske barndomsevangeliet (fra 500-tallet, der fødselsfortellingene turde være noen hundre år eldre av opphav), og da med utbroderinger. Om undergjerninger som skal ha skjedd på Jesusbarnets tilskyndelse forteller middelalderskriftet Legenda aurea (1200-tallet).

Disse skildringene er tildels svært detaljerte, og det finnes også andre. Prekener fra gammel kristen tid av forskjellige geistlige som for eksempel en homilie av biskop Zacharias (Zacharia) av Sacha (7./8. årh.), to homilier av biskop Cyriakus av Bahnasā, og en preken som tilskrives den 26. patriark av Alexandria, Timotheus II Aelurus (død på 300-tallet); koptiske og egyptiske synaxarier; og historikere som Maqrizi og Abū el-Makārim (som tradert av Abu Salih). Ved å harmonisere disse kan man, om enn med godt monn av velvilje, følge Den hellge familie fra Bethlehem og Askalon over til Nilens delta, og poppover Nilen til Øvre Nilen (Thebais).

Pseudo-Matteus

I Pseudo-Matteus blir Josef under flukten ledsaget av tre gutter^[3], og Maria av en jente. Jesusbarnet skal under og etter flukten ha bevirket en rekke undergjerninger: Drager falt ned for ham og hyllet ham, og en daddelpalme bøyde seg ned for Maria og det utsprang en kilde fra dens stamme. Da familien ankom den egyptiske by Sotinen, visste de ikke hvor de skulle finne husrom. Da Maria med Jesus i armene trådte inn i et tempel, styrtet gudebildene sammen der inne. Prestene og bybefolkningen omvendte seg etter dette store tegn.^[4]

Det arabiske barndomsevangeliet

Ifølge et arabiske barndomsevangeliet oppsøkte Den hellige familie et sykehus som var viet til den høyeste egyptiske guddom. Jorden bevet, og guddommen forkynte for de forskrekkede egyptere at dette skjedde fordi her var en ekte gud kommet. Deretter styrtet hans gudebilde sammen.^[4]

Legenda aurea

I Legenda aurea (Kapittel: «Om det uskyldige lille barn») skjedde det i Hermopolis i Teben at et helbredende tre ved navn Persidis bøyde seg ned for Herren. Dessuten lå det et ødelagt gudebilde i et egyptisk tempel.^[5]

I kunsten

Flukten til Egypt er et meget yndet motiv i kirkekunsten. De kunstneriske gjengivelser henter da sine motiver og momenter ikke bare fra den nytestamentlige beretning, men også fra de senere oldtids- og middelalderkilder og fromme meditasjoner. Man har for eksempel gjerne også et motiv om en hvilestund underveis fra Betlehem til Egypt (ikke omtalt i Matteusevangeliet), og også et undermotiv som skildrer Den hellige families tilbakereise fra Egypt og da til Nasaret (nevnt av Matteus).

Bildegalleri, motivet Flukten til Egypt

Detalj av ikon fra Sankta Katarinaklosteret, Sinaifjellet i Egypt, 1100-tallet
Guido da Siena, 1370-tallet
Giotto di Bondone, 1300-tallet
Jesus temmer en drage og viser sine foreldre at ingen dyr vil skade ham. (Klosterneuburger Evangelienwerk, 1300-tallet)
Illustrasjon i Ttidebønnbok va 1400
Bedford-mesteren: Gudestatuene faller ned, 1423
Gentile da Fabriano: Adorazione dei Magi, 1423
Die sieben Schmerzen Mariä, Mitteltafel, Szene: Die Flucht nach Ägypten (Albrecht Dürer, 1494/97
Die Flucht nach Ägypten, Melk-alteret, av Jörg Breu den eldre, 1502
Lucas Cranach den eldre: Hvile under flukten til Egypt, 1508
Den hellige familie vender tilbake fra Egypt av Jacob Jordaens, ca 1616
Peter Paul Rubens: La fuite en Egypte, 1630–32
Anton Mirou: Le Repos pendant la fuite en Égypte, tidlig på 1600-tallet
Rembrandt, 1627
Jacob Jordaens, 1647
Koptisk ikon fra 1600-tallet
Russisk ikon; nedre del med gudebilder som faller, 1600-tallet
Philipp Otto Runge: Ruhe auf der Flucht, 1805–06
Edwin Long: Anno Domini - Flight into Egypt, 1800-tallet
Die Flucht nach Ägypten, av Carl Spitzweg, 1875–9
Fritz von Uhde: Flucht nach Ägypten, 1895
Henry Ossawa Tanner: Flight into Egypt, 1923
Gabriel Chabrat: freske, 1986–89

Referanser

^ «De okända Jesusåren» (på svenska). Svenska kyrkan, Karlshamn-Trensums pastorat. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 25. september 2014.
^ Bibeloversettelsen av 2011.
^ Fra middelanderen kan det belegges en tanke om at en av disse tre skal ha vært Jakob, en sønn enkemannen Josef hadde fra tidligere og identisk med den som i Det nye testamentet omtales som Jakob, «Herrens bror».
^ ^a ^b Pseudo-Matthäusevangelium (lest 17. februar 2012)
^ Jacobus de Voragine – Die Legenda Aurea, oversatt av Richard Benz. 15. opplag, Gütersloher Verlagshaus, 2007, ISBN 978-3-579-02560-5 (Kapitel: Von den unschuldigen Kindlein, s. 58)

[1] «De okända Jesusåren» (på svenska). Svenska kyrkan, Karlshamn-Trensums pastorat. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 25. september 2014.

[2] Bibeloversettelsen av 2011.

[3] Fra middelanderen kan det belegges en tanke om at en av disse tre skal ha vært Jakob, en sønn enkemannen Josef hadde fra tidligere og identisk med den som i Det nye testamentet omtales som Jakob, «Herrens bror».

[Pseudo-4] Pseudo-Matthäusevangelium (lest 17. februar 2012)

[5] Jacobus de Voragine – Die Legenda Aurea, oversatt av Richard Benz. 15. opplag, Gütersloher Verlagshaus, 2007, ISBN 978-3-579-02560-5 (Kapitel: Von den unschuldigen Kindlein, s. 58)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]