Lilje (figur)
Lilje (fransk/engelsk): fleur de lis eller fleur de lys, også kjent som speiderlilje, er en grafisk stilisert figur som minner om en plante. Denne liljen er formet tredelt med én del i form av en buet spiss i midten og to bøyde deler ut til hver side. Disse delene er knyttet sammen nederst ved en vannrett del og under denne tre mindre, buede deler som kan være formet som en mer enhetlig del. Det varierer hvor store disse enkelte deler er i forhold til hverandre.
Bruk
[rediger | rediger kilde]
I kristen ikonografi symboliserer liljen vanligvis en «jomfruelighet», det vil si jomfru Maria som Jesu mor. Hun finnes på en rekke malerier fra middelalderen, bl.a. av «bebudelsen» (da engelen Gabriel fortalte henne om graviditeten). På slike malerier gjengis ofte Maria mens hun holder i stengelen til en naturlig lilje, eller hun befinner seg nær en liljeplante med en eller flere blomstrende liljer. Det er usikkert hvor mange liljer i våpenskjold fra middelalderen, som er ment som symbol for jomfru Maria. Mange katolske helgener (i Frankrike), spesielt Sankt Josef, er avbildet med en lilje.
Liljer var motiv i det tidligere franske kongevåpen, i utsmykkinger i kirker, en rekke offentlige og private våpen, også mange norske, fra middelalderen og til idag.
I Historisk Museum i Bergen er det en skulptur fra Urnes kirke med madonna med liljekrone med fire liljer. Borghild A. Frimannslund mente at skulpturen var fra om lag år 1150.[1] Roar Hauglid setter alderen til 1200-tallet.[2] I Stavanger domkirke har hodene til kong Magnus Lagabøte og kong Eirik Magnusson lignende kroner med liljer.
Liljer finner en òg på flere norske og danske mynter fra middelalderen.
Ekkja viser til at om lag 10 prosent av alle norske segl i tida fra 1298 til 1400 hadde en eller flere liljer. Særlig mange slike våpen var det i Sogn og på Voss.[3]
En bjelke fulgt av tre liljer finnes i Ullensvangs kommunevåpen fra 1979. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til lagmannen Sigurd Brynjulvsson fra ca. 1303. Det er en eller flere liljer i de norske slektsvåpnene til bl.a. Aall, Gram, Haneborg, Lorange og Vibe.
En halv framkommende lilje er det i kommunevåpenet til Våler i Østfold, Bolt-ætten og slektsvåpnene Haneborg og Scheel.
Liljer inngår også i en såkalt «liljebord». Den er en smal stripe («streng») som inne i skjoldet går nær og langs skjoldkanten med små liljer som stripen går tvers gjennom. Se nærmere omtale og illustrasjoner under skjoldbord.
En lilje har også blitt brukt av gutte-speiderbevegelsen, mens jentespeiderne har hatt en kløverblad – ettersom speidergrupper er mindre kjønnsdelte idag, har disse to symbolene blitt satt sammen til ett, som i merkene (logoene) både til Norges speiderforbund og til Norges KFUK-KFUM-speidere. (I KFUK-KFUM speidernes logo, har kløveren og liljen blitt lagt oppå KFUM-bevegelsens trekant.
Liljer inngår som dekorativt element på bl.a. seremonielt utstyr (kapper, duker, staver, septer m. m.), inventar (f.eks. fat), utstyr (oppbevaringskister m. m.) og bygninger.
Varianter
[rediger | rediger kilde]
Strekfigurer som ligner stiliserte liljer finnes i bumerker. Figurene kan da imidlertid også minne litt om muranker eller metallbeslag.
Florentinsk lilje
[rediger | rediger kilde]Når figuren har støvdragere på hver side av den øvre midterste delen, kalles den ofte en florentinsk lilje fordi den italienske byen Firenze (Florens på dansk) har en slik lilje som sitt kommunevåpen.
Kløyvd lilje
[rediger | rediger kilde]En variant av liljefiguren er i en blasonering betegnet som kløyvd lilje. Det er i kommunevåpenet for Sveio fra 1982, som er inspirert av et norsk slektsvåpen på 1500-tallet. Liljens midtfigur er der splittet opp i to deler som også er bøyd utover.
Naturlig lilje
[rediger | rediger kilde]I våpenskjold og heraldikk finnes det også en figur kalt naturlig lilje som mer ligner en blomst med stengler og blad. Vi ser denne typen særlig i tiden 1600-1800, blant annet i skjoldet til slektsvåpen for Bentzen og i hjelmtegnet til Dunker. De tre tulipanene i våpenet til slekten Blom «fra Hurum», blir også gjengitt som naturlige liljer.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Kolbjørn T. Ekkje: Den kløyvde lilja, Sveio, 1982.
- H. L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)-
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612
- Carl Alex. von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981-
- Aage Wullf: «Vaser, liljer og kroner i heraldikken». Vaapenhistoriske Aarbøker, København, 1966.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Borghild A. Frimannslund: Urnes-skulpturen i Bergens Museum, et dateringsproblem, Bergen Museums Årbok, Historisk-Antikvarisk rekke nr. 5, 16 upaginerte sider (Bergen, 1944).
- ^ Roar Hauglid: Urnes Stavkirke i Sogn, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1969 (Oslo 1970), s. 68.
- ^ Ekkja, 1982.