Fjerding
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En fjerding har fra gammelt av blitt brukt som måleenhet i flere sammenhenger. Uttrykket betyr en fjerdepart eller 1/4.
Volum
[rediger | rediger kilde]Fjerding er et gammelt hulmål for tørre varer. En fjerding er det samme som 34,7 liter. Det går fire fjerdinger på en tønne. En fjerding utgjøres av to skjepper à 17,3716 liter, som igjen kan deles i fire fjerdingskar à 4,3429 liter.
1 fjerdingkar = ¼ skjeppe ≈ 4,34 liter.
Vekt
[rediger | rediger kilde]Fjerding er en gammel enhet for vekt. En fjerding betegner et fjerdedels skålpund, tilsvarende 0,125 kg.
Lengde
[rediger | rediger kilde]En fjerdingsvei er et gammelt lengdemål. I norrøn tid var en fjerdingsvei lik 8 000 fot (tilsvarende 2 275,2 meter eller 1/4 vei). En vei tilsvarte distansen på en rast og en mil og var opprinnelig 32 000 fot. I takt med endringene i foten (og tommen) endret derfor lengden på en fjerding seg med årene. I mål- og vektsystemet som ble brukt i Norge fra 1683 til 1887 (da metersystemet ble innført) var en fjerdingsvei omtrent 2 823,75 meter. Til vanns ble den også benevnt som et roskift. Etter 1887 ble den 2 500 meter og har blitt kalt en kvartmil til lands.
Et eksempel på tidlig bruk av lengdemålet har vi i beretninger fra bispevisitaser, bl. a. Jens Nilssøns ferd over Krokskogen (Oslomarka) fra 1594:
Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund.
Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594
Tabell over gamle norske enheter for lengde
[rediger | rediger kilde]| Forholdet mellom enhetene (fra 1541) | Omregning til SI-systemet - fra år | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| navn | tegn B | favn | alen | fot | kvart | tomme | linje | skruppel | 1274 C | 1274 D | 1541 E | 1683 F | 1824 G | 1875 H | 1959 J |
| 1 favn | 1 A | 3 | 6 | 12 | 72 | 864 | 10368 | 1,422 m | 1,659 m | 1,8978 m | 1,8882 m | 1,8825 m | 1,8822 m | 1,8288 m | |
| 1 alen | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | 24 | 288 | 3456 | 47,400 cm | 55,300 cm | 63,260 cm | 62,940 cm | 62,750 cm | 62,740 cm | 60,960 cm | |
| 1 fot | I | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | 12 | 144 | 1728 | - | - | 31,630 cm | 31,470 cm | 31,375 cm | 31,370 cm | 30,480 cm |
| 1 kvart | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | 6 | 72 | 864 | 11,850 cm | 13,825 cm | 15,815 cm | 15,735 cm | 15,688 cm | 15,685 cm | 15,240 cm | |
| 1 tomme | II | 1⁄72 | 1⁄24 | 1⁄12 | 1⁄6 | 1 | 12 | 144 | 2,633 cm | 2,633 cm | 2,636 cm | 2,623 cm | 2,615 cm | 2,614 cm | 2,540 cm |
| 1 linje | III | 1⁄864 | 1⁄288 | 1⁄144 | 1⁄72 | 1⁄12 | 1 | 12 | 2,194 mm | 2,194 mm | 2,197 mm | 2,185 mm | 2,179 mm | 2,178 mm | 2,117 mmL |
| 1 skruppel | IIII | 1⁄10368 | 1⁄3456 | 1⁄1728 | 1⁄864 | 1⁄144 | 1⁄12 | 1 | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,183 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,182 mm | 0,176 mmL |
A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. B Skrives: 5I 11II 7III 10IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). C Magnus Lagabøtes landslov definerte en Ckort alen og en Dlang alen. Avsatte man den kortesteC tommelalen (=18II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3II). Den lengsteD, stikke, bla da 21II (også kalt båtalen). ESjællandsk alen blir tatt i bruk. FOle Rømers system innført ved lov. GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.
Én kvart var 1⁄4-alen.
Administrativ enhet
[rediger | rediger kilde]I middelalderen var det vanlig å dele administrative distrikter inn i fjerdinger, som et herred, et kirkesogn eller lignende. Hole på Ringerike var for eksempel delt i Steinsfjerdingen, Årnesfjerdingen, Holefjerdingen og Bønsnesfjerdingen. En lignende inndeling fantes også i nabokommunen Norderhov og i den fjerne kommunen Enebakk. På Vestlandet utgjorde fjerdingen fjerdeparten av et fylke, mens den på Island utgjorde fjerdeparten av hele landet. I våre tidlige byer stammer begrepet kvartal fra en fjerding (altså en kvartpart eller en fjerdepart).
Tid
[rediger | rediger kilde]Fjerdingår er en gammel betegnelse for et kvartal, dvs tre måneder.
Et eksempel på bruken av begrepet har vi fra Eilert Sundts "Haram. Et exempel fra fiskeri-distrikterne": "Det fjerdingår november, december og januar udmærker sig ved tilfældenes sjeldenhed i sammenligning med den lysere og roligere årstid."