Finlandssvensk tegnspråk
| Finlandssvensk tegnspråk | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i |  Finland | ||
| Antall brukere | 90 morsmålsbrukere (2014), opptil 300 til sammen | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | fss | ||
| Glottolog | finl1235 | ||
Finlandssvensk tegnspråk er et tegnspråk som brukes i Finland. Både finlandssvensk tegnspråk og finsk tegnspråk bygger på svensk tegnspråk, og brukerne kan forstå hverandre uten store vansker.
Den første og eneste svenskspråklige døveskolen i Finland ble grunnlagt i Borgå i 1846.[1] Elever ved denne skolen har hatt finlandssvensk tegnspråk som morsmål. Da skolen ble lagt ned i 1993, forsvant et naturlig språkmiljø, og en del familier har flyttet til Sverige.[2][3][4]
En kartlegging i 2014–2015 viste at 90 døve i Finland, hvorav 63 var født før 1960, hadde finlandssvensk tegnspråk som morsmål. De fleste kom fra Österbotten og Nyland.[5][6]
Finland har grunnlovsbeskyttet retten til å bruke tegnspråk. Tegnspråkloven av 2015 skiller mellom finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk og anerkjenner derved tegnspråkenes egenart.[7][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Historik – Finlandssvenska döva» (på svensk). Finlandssvenska teckenspråkiga. Besøkt 16. juli 2022.
- ^ Andersson-Koski, Maria (2015). Mitt eget språk – vår kultur. En kartläggning av situationen för det finlandssvenska teckenspråket och döva finlandssvenska teckenspråkiga i Finland 2014-2015 (PDF) (på svensk). Helsingfors: Finlandssvenska teckenspråkiga. s. 22. ISBN 978-952-93-5979-0.
- ^ Hoyer, Karin (2012). Dokumentation och beskrivning som språkplanering: Perspektiv från arbete med tre tecknade minoritetsspråk (doktorgradsavhandling i moderne språk). Nordica Helsingiensia (på svensk). 29. Helsingfors: Helsingfors universitet. s. 78–82. ISBN 978-952-10-7611-4.
- ^ Londen, Monica (2004). Communicational and Educational Choices for Minorities within Minorities: The Case of the Finland-Swedish Deaf (doktorgradsavhandling i pedagogikk). Forskningsrapporter fra pedagogisk institutt (på engelsk). 193:2004. Helsingfors: Helsingfors universitet. ISBN 952-10-0813-X.
- ^ Andersson-Koski, Maria (2015). Mitt eget språk – vår kultur. En kartläggning av situationen för det finlandssvenska teckenspråket och döva finlandssvenska teckenspråkiga i Finland 2014-2015 (PDF) (på svensk). Helsingfors: Finlandssvenska teckenspråkiga. s. 4. ISBN 978-952-93-5979-0.
- ^ Westerlund, Elin (3. august 2018). «Det finlandssvenska teckenspråket är utrotningshotad». Hufvudstadsbladet (på svensk). Helsingfors: 8–11.
- ^ «Teckenspråk» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 16. juli 2022.
- ^ «Teckenspråkslagen i Finland» (på svensk). Finlandssvenska teckenspråkiga. Besøkt 16. juli 2022.
| Offisielle språk |  | |
|---|---|---|
| Minoritetsspråk | ||