Filistia

Filistia (hebraisk: פלשת, Pleshet) var en havneby, en av et pentapolis, i sørvestlige Levanten, etablert av innvandrende stammer, muligens tilhørende havfolkene, som ble kalt for filistere.

Etableringen av byen er tilskrevet havfolkenes militære nederlag overfor den egyptiske farao Ramses III og at de deretter trakk seg tilbake til sørvestlige Kanaan, kanskje hovedsakelig det området som i dag er Gaza. Byen var i stadig strid med nærliggende folk som egypterne, israelittene og kanaanittene, og gradvis absorberte de kanaanittisk kultur, og mistet antagelig hva de hadde av sin opprinnelige kultur.

Filistia er beskrevet som å ha styrt over betydelige deler av sørlige Kanaan ved høyden av dens ekspansjon, men ble til sist erobret og underkastet naboene israelittene. Byen opphørte å eksistere som følge av den assyriske erobringen av Levanten i 722 f.Kr. Det er antatt at Filistia som navn var forløperen til det senere hellenistiske og romerske betegnelsen Palestina.

Etymologi

Betegnelsen Peleset (omskrevet fra egyptiske hieroglyfer som P-r-s-t) er funnet i tallrike egyptiske dokumenter i referanse til et nabofolk eller land fra rundt 1150 f.Kr. i løpet av tjuende dynasti i Egypt.^[1] Bibelforskere har forsøkt spore ordet tilbake til det semittiske rotordet p-l-š (hebraisk: פלש‎) som betyr «å dele», «å gå gjennom», «å rulle inn»,^[2]^[3] og muligens også betydningene «dekke», eller «invadere».^[4] I bibelhebraisk er forholdet til Filistia eller Pleshet et «invadert land». Navnet er antatt å være omskrevet til klassisk gresk som Palaestina (Παλαιστίνη, Palaistinē), først nevnt i Herodots Historier som en referanse til hele området mellom Fønikia og Egypt. Herodot skrev om et "«syrisk distrikt, kalt Palaistinê».^[5]^[6]

Referanser

^ Fahlbusch et al. (2005): The Encyclopedia Of Christianity, Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 185
^ Jastrow (2005), s. 1185.
^ Geographic Border Locations: Philistia
^ «plš» Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine. i: The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition: Appendix II Semitic Roots. 2000
^ Jacobson, David M. (Februar 1999): «Palestine and Israel» i: Weinstein, James M. red.: Bulletin of the American Schools of Oriental Research (The American Schools of Oriental Research) (313): 65–74. ISSN 0003097X. JSTOR 1357617
^ Jacobson, David (Mai/juni 2001): «When Palestine Meant Israel» Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine.. BAR 27:03. COJS.org. Sitat: «As early as the Histories of Herodotus, written in the second half of the fifth century B.C.E., the term Palaistinê is used to describe not just the geographical area where the Philistines lived, but the entire area between Phoenicia and Egypt—in other words, the Land of Israel. Herodotus, who had traveled through the area, would have had firsthand knowledge of the land and its people. Yet he used Palaistinê to refer not to the Land of the Philistines, but to the Land of Israel.»

Litteratur

Ehrlich, Carl S. (1996): The Philistines in Transition: A History from Ca. 1000-730 B.C.E., BRILL
Yasur-Landau, Assaf (2010): The Philistines and Aegean Migration at the End of the Late Bronze Age, Cambridge University Press

[1] Fahlbusch et al. (2005): The Encyclopedia Of Christianity, Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 185

[2] Jastrow (2005), s. 1185.

[3] Geographic Border Locations: Philistia

[4] «plš» Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine. i: The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition: Appendix II Semitic Roots. 2000

[5] Jacobson, David M. (Februar 1999): «Palestine and Israel» i: Weinstein, James M. red.: Bulletin of the American Schools of Oriental Research (The American Schools of Oriental Research) (313): 65–74. ISSN 0003097X. JSTOR 1357617

[6] Jacobson, David (Mai/juni 2001): «When Palestine Meant Israel» Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine.. BAR 27:03. COJS.org. Sitat: «As early as the Histories of Herodotus, written in the second half of the fifth century B.C.E., the term Palaistinê is used to describe not just the geographical area where the Philistines lived, but the entire area between Phoenicia and Egypt—in other words, the Land of Israel. Herodotus, who had traveled through the area, would have had firsthand knowledge of the land and its people. Yet he used Palaistinê to refer not to the Land of the Philistines, but to the Land of Israel.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]