Filip IV av Spania

Filip IV/Filip III Konge av Spania og Portugal
Født		8. april 1605 Valladolid
Død		17. september 1665 Madrid
Beskjeftigelse		Monark, hersker, politiker, kunstsamler
Embete		Monark av Kastilien og Leon (1621–1665) Monarch of Portugal (1621–1640) monark av Aragón (1621–1665) monark (Iberian Union) konge av Sardinia (1621–1665)
Ektefelle		Elizabeth Bourbon og Mariana av Østerrike
Partner(e)		María Calderón Tomasa Aldana Ana María de Uribeondo (tema for: elskerinne) Casilda Manrique de Luyando y Hurtado de Mendoza (tema for: elskerinne) Catalina Manrique (–1626)
Far		Filip III av Spania
Mor		Margarete av Østerrike
Søsken		7 oppføringer Ferdinand av Spania Karl av Østerrike Anna av Østerrike Maria Anna av Spania Infante Alonso of Austria Infanta Margarita of Spain Infanta Maria of Austria
Barn		bl.a.: Baltasar Carlos Maria Theresa Karl II av Spania
Nasjonalitet		Spania
Gravlagt		Cripta Real del Monasterio de El Escorial
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden Stormester av Tårn- og sverdordenen
Annet navn		Felipe IV/III
Regjeringstid		Spania:31. mars 1621 - 17. september 1665 Portugal:31. mars 1621 - 1. desember 1640
Signatur
Våpenskjold
Filip IV av Spania på Commons

Filip IV (spansk Felipe IV) (født 8. april 1605, død 17. september 1665) var Spanias konge fra 1621 til sin død, og konge av Portugal (som kong Filipe III) til 1640. Han var eldste sønn av Filip III og Margaret. Filip IV, hans far Filip III (1578-1621) og hans sønn Karl II (1661-1670) er noen ganger omtalt med tilnavnet «de mindre Habsburgerne» for å skille dem fra sine forgjengere på 1500-tallet. Studier har vist at monarkene på 1600-tallet ikke fortjente denne nedsettende terminologien, selv om re-evalueringen av dem er mindre påvirket av deres evner enn av hendelser i deres regjeringstid, som har vært gjenstand for viktige reviderte historiske arbeider. Filip IV kom til makten mens krigen mellom Spania og de rebelske Nederlenderne startet på igjen etter at våpenhvilen gikk ut.

Familieliv

I en alder av 11 ble Filip forlovet til den 13 år gamle Isabel av Bourbon (1603-1644), datter av Henrik IV av Frankrike. Sammen fikk de sønnen Baltazar Karl (1629-1646), som var et sykt barn som døde 16 år gammel, og seks døtre. Alle døtrene døde som barn bortsett fra Maria Theresia (1638-1683). Hun var nå arvingen til den spanske tronen, og var derfor svært ettertraktet, der særlig de østerrikske habsburgerne og Frankrike rivaliserte om hennes hånd. Hun ble til slutt gift med den franske «solkongen», Ludvig XIV. I giftemålkontrakten gav hun opp all rett til den spanske tronen. Hun fikk seks barn, hvorav kun sønnen Ludvig (1661-1711) vokste opp.

Etter at Isabel døde i 1644 hadde ikke Filip noen etterfølgere, som gjorde at han måtte finne seg en ny kone. Valget ble tradisjonsrikt, da han giftet seg med en kvinne fra den østerrikske linjen av dynastiet. Filip var nå 44, og giftet seg med sin 15 år gamle niese, Maria Anna (1634-1696) i 1649. Hun skulle egentlig ha giftet seg med hans avdøde sønn, Baltazar Karl, og var datteren til Filips søster, Maria. Dette ekteskapet endte med fem barn, hvorav bare to overlevde barndommen: Margarita Teresa (1651-1673), og den sykelige Karl, senere Karl II (1661-1700). Etter at Filip døde i 1665, tok Karl II over tronen, og hans mor Maria Anna styrte i hans sted fram til 1675.

Kunst og litteratur

Filip var glad i kunst, og var selv en poet. Hans regjeringstid sammenfalt med den spanske gullalderen i kunst og litteratur, på spansk kalt «Siglo de Oro». Kongen var en viktig beskytter av litteratur, teater, og kunst. Størst blant tidens spanske malere var Diego Velázquez (1599-1660), som Olivares engasjerte i en viktig offentlig kampanje. Velázquez står blant annet bak en storslått serie malerier av regentene til hest (nå utstilt i Prado-museet i Madrid) for Buen Retiro palasset i Madrid, som J.H.Elliott har kalt «en gigantisk øvelse i selv-projisering» som slo tilbake til slutt på grunn av hoffets isolasjon.

Dramatikeren, dikteren og satirikeren Francisco de Quevedo (1580-1645) var en annen viktig kunstner som ble hyret til å drive propaganda, selv om forholdet endte dårlig. Quevedo ble til slutt bannlyst for å støtte kongen fremfor Oliviares, som han anså som en tyrann.

Spansk politikk

Filip er best kjent for de menn som omgav ham. Som sin far hadde Filip IV rådgivere som ofte ble anklaget av sjalu adelsmenn for å prøve å ta tronen. Den største av disse favorittene var Gaspar de Gusmán, greven av Oliviares (1578-1645), hvis rival på andre siden av Pyreneene var Kardinal Richelieu (1585-1642) i hoffet til Ludvig XII (regjerte 1610-1643). Oliviares trente og kultiverte den unge kongen, med et framtidig håp om at han skulle gjenopprette Spanias hell og rykte. Selv om Filip har blitt avfeid som den abdiserende kongen, så vi ser hans korrespondanse at han ikke var en marionett. Han delte et frenetisk ønske med Oliviares om å seire på Europas slagmarker, men samtidig ville han også å reformere Spania fra innsiden, det siste ønsket ble drevet av det første. Filip brukte sin regjeringstid ikke bare med krigføring på forskjellige fronter, men han balanserte også de konkurrerende interessene til sine vasaller- aristokratiet, byene og folket- alle som han måtte forhandle med for å få tak i skatter og avgifter for å klare å reise og opprettholde sitt militærvesen. I Filips første 22 år var det greven av Oliviares som var hans statsminister. Oliviares falt fra makten i 1643, og hans regjeringssystem falt i grus.

Filip erstattet Oliviares i 1643 med Don Luis Méndez de Haro, som ble i stillingen fram til sin død i 1661. Etter dette hadde ikke Filip noen favoritter, men brukte ofte nonnen Maria de Ágreda som rådgiver, som han brevvekslet med både om spirituelle problemer og statlige problemer.

Utenrikspolitikk

England

England var den største konkurrenten når det kom til sjømakt, men før rivaliseringen begynte var forholdet overraskende positivt. En del av dette skyldes det planlagte ekteskapet mellom Filips søster, Infanta Maria Anna, med den britiske arvingen Karl. Tilslutt nektet Filip søsteren å gifte seg med en protestant, noe som fornærmet det engelske hoffet. Etter Karl I kom på tronen begynte han med en anti-spansk politikk, som fortsatte etter hans henrettelse. Målet med denne politikken var å ha en kontinuerlig kamp med den spanske marinen, selv om dette ikke var truende til selve Spania, bare systematisk fanging av skip med sølv som skulle til Spania.

Frankrike

I 1618 hadde Spania blitt dratt inn i det som ble trettiårskrigen ,og i 1628 ble de med i den Mantuanske krigen om etterfølgelse, som viste seg å være både dyr og unødvendig, og som agiterte Spanias naturlige alliansepartnere. Frankrike vant denne krigen. Det var noen få tidlige militære triumfer, blant dem i 1624 overgivelsen av Breda fra Nederlandene og kongens brors seier over Svenskene i 1634, i slaget om Nördlingen, som ble udødeliggjort av Diego Rodriguez de Silva Velásquez, og Peter Paul Rubens. I 1635 erklærte Spania og Frankrike gjensidig krig, som sluttet i 1659 med Pyreneertraktaten ( som inkluderte et dobbeltbryllup som tilslutt skulle gi den spanske tronen over til Bourbon dynastiet). Frankrike var Spanias største fiende, da de ble med i 30års krigen i 1635. Grunnen til dette var at mange protestanter tapte slagene mot Det Hellige romerske riket, som ble støttet av Spania. Frankrike gikk dermed over til å alliere seg med Sverige, Holland og Savoi, og erklærte krig mot Spania for å lette på trykket til de andre allierte i Det Hellige Romerske riket. Habsburgerne ble nå fanget mellom to fronter, og deres opprinnelige suksess endret seg til nederlag.

Filip gjennomgikk også den stadig mer poengløse krigen med Nederlenderne, som endte med traktaten i Münster i 1648 og uavhengigheten til de forente koloniene. I 1640 måtte Filip utholde opprør både i Catalonia og i Portugal. Den førstnevnte endte uten hell for catalonierne i 1652; og den siste sluttet i 1668 etter kongens død, med uavhengighet til Portugal.

Fredsavtale

Etter at Filip og Spania nådde bunnen når det kom til politikk, økonomi og militæret, var han nødt til å inngå Freden av Pyreneene med Frankrike i 1659. Spania fikk lite godt ut av denne avtalen, da den gav mye land til Frankrike og Ludvig XIV. For å sikre freden måtte Filips datter, Maria Teresa, gifte seg med Solkongen. Framtidige franske krav på spansk arv ble sterkere da de spanske Habsburgerne sto ved utryddelse. Filips sønner var svake, og det var usikkert om de ville overleve.

Freden var kortvarig, da brudd på flere deler av avtalen (inkludert medgiften til Maria Teresa) førte til nye konflikter. Spania mistet mer territorium, med deler av de spanske Nederlandene overført til Frankrike. Krigen som kom, krigen av gjenforeninger gav flere territorielle tap.

Krise i Spania

Innenlands slet Spania på 1600-tallet med en dyp økonomisk krise. Demografisk tilbakegang og forandringer, tilbakevendende epidemier, døde avlinger og industriell stagnasjon, samt et høyt skattenivå i Castilla, var alt linket til den pågående krigføringen, og førte til den berømte ”Spanske Nedgangen”, som var mer nyansert enn den ofte blir beskrevet, men som allikevel var udiskutabel og har blitt synonymt med Filips regjeringstid.

Grunnet dette havnet Spania i en krise. Kongemakten ble konfrontert med opprør i flere deler av kongeriket, mot skatteøkningen som kom for å kunne dekke krigsutgiftene i en tid hvor økonomi var trangt fra før. Den verste krisen var når Portugal ble uavhengig i 1640, som Filip var nødt til å akseptere, da han ikke hadde nok makt eller krefter til å forhindre det.

Filip er best kjent for de menn som omgav ham. Som sin far hadde Filip IV rådgivere som ofte ble anklaget av sjalu adelsmenn for å prøve å ta tronen. Den største av disse favorittene var Gaspar de Gusmán, greven av Oliviares (1578-1645), hvis rival på andre siden av Pyreneene var Kardinal Richelieu (1585-1642) i hoffet til Ludvig XII (regjerte 1610-1643). Olivares trente og kultiverte den unge kongen, med et framtidig håp om at han skulle gjenopprette Spanias hell og rykte. Selv om Filip har blitt avfeid som den abdiserende kongen, så vi ser hans korrespondanse at han ikke var en marionett. Han delte et frenetisk ønske med Olivares om å seire på Europas slagmarker, men samtidig ville han også å reformere Spania fra innsiden, det siste ønsket ble drevet av det første. Filip brukte sin regjeringstid ikke bare med krigføring på forskjellige fronter, men han balanserte også de konkurrerende interessene til sine vasaller- aristokratiet, byene og folket- alle som han måtte forhandle med for å få tak i skatter og avgifter for å klare å reise og opprettholde sitt militærvesen.

Olivares falt fra makten i 1643, og hans regjeringssystem falt i grus. Dette året møtte Filip, og kom under innflytelse av, Sor María de Jesús de Agreda (1602-1665) en spirituell rådgiver som han korresponderte med resten av livet, og som han mottok både spirituelle og politiske råd fra. Filip fikk også en ny favoritt, Olivares nevø Ludvig de Haro (1598-1661), som styrte over Spanias gradvise nedtrapping fra europeiske og innenlandske konflikter. Spanias ydmykelser som Filip følte seg ansvarlig for, gjorde kongens siste år til noen melankolske år. Av like stor bekymring var fraværet av en arving. Hans første kone, Isabel av Bourbon, som døde i 1644 hadde en sønn, som døde i 1646 i en alder av 17. Filip giftet seg så med sin niese Mariana av Østerrike, hvis andre sønn Karl arvet tronen etter Filips død i 1665. Den svake Karl var den siste av de Spanske Habsburgerne.

Filips personlighet er ofte tenkt på som en refleksjon av nedgangsperioden til Spania som en stormakt. Ved enden av hans regjeringstid hadde Spania nå blir en annenklasses statsmakt, svekket av militære tilbakeslag og økonomiske problemer. Mentalt og psykisk utmattet døde han i en alder av seksti i 1665, og etterlot seg dermed en stormakt i nedgang til sin sønn Karl, hvis utvikling gav lite rom for håp.

Portretter av Filip IV

• 
  Portrett malt rundt 1615, trolig av Bartolomeo González y Serrano. Maleriet tilhører Museo Lázaro Galdiano i Madrid.
• 
  Portrett malt av Diego Rodríguez Velázquez, antagelig mellom 1626 og 1628. Maleriet henger i Prado-museet i Madrid.
• 
  Portrett malt av Gaspar de Crayer, trolig mellom 1627 og 1632. Maleriet befinner seg i Vaiano-palasset i Madrid.
• 
  Portrett malt av Peter Paul Rubens, ca. 1628 eller 1629. Maleriet hang i Kunsthaus Zurich frem til 13. juni 1985, da det ble ødelagt av en person som gikk løs på det.
• 
  Portrett malt av Diego Velázquez, antagelig mellom 1658 og 1660. Maleriet tilhører bildesamlingen i El Escorial-slottet i Madrid.

Litteratur

• Encyclopædia Britannica <http://global.britannica.com/EBchecked/topic/456194/Philip-IV> aksessert 11.03.2015
• Mackay, Ruth. "Philip IV (Spain) (1605–1665)." Europe, 1450 to 1789: Encyclopedia of the Early Modern World <http://www.encyclopedia.com/topic/Philip_IV_%28Spain%29.aspx>. Aksessert 11.03.2015
• Mutschlechner, Martin. "Philip IV: Spain’s late glory or a slow decline?" The World of The Habsburgs <http://www.habsburger.net/en/chapter/philip-iv-spains-late-glory-or-slow-decline?language=en> aksessert 11.03.2015
• Mutschlechner, Martin. "Philip IV: Marriage and offspring" The World of The Habsburgs <http://www.habsburger.net/en/chapter/philip-iv-marriage-and-offspring?language=en> aksessert 11.03.2015