Hopp til innhold

Festningens gymnastikksal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gymnastikksalen (2015)
Gymnastikksalen er bygning nummer 55 på kartskissen.

Festningens gymnastikksal er en bygning i det ytre festningsområde av Akershus festning, Oslo. Bygningen ble oppført i 1861 av arkitektene A.F.W. von Hanno og H.E. Schirmer.[1] Den fikk et tilbygg i 1891 og ble ombygget i 1954 til 1955. Bygningen er i det vesentlige fredet.[1]

Møte- og konsertlokale

[rediger | rediger kilde]

Gymnastikksalen ble på 1800-tallet også brukt som møte- og konsertlokale. C.J. Hambro forteller i en tale i Universitetets Aula i 1938, om et stort folkemøte i 1863 i og utenfor gymnastikksalen.[2] Møtet vedtok en støtteresolusjon for Polen i landets kamp for løsrivelse fra Russland. Resolusjonen som ifølge Hambro «ble vedtatt med den mest bestemte tilslutning», lød slik:

Det polske Folk er, uden at have krænket eller udfordret sine Naboer, ved deres Overmagt berøvet Uafhængigheden paa en retløs Maade, som truer enhver mindre Stat med de største Farer.

Under en konsert søndag den 3. november 1889 ble det holdt konsert i Festningens gymnastikksal til støtte for de streikende fyrstikkarbeiderne.[3] Gymnastikksalen var stilt gratis til disposisjon av Akershus' kommandant. Under konserten opptrådte Agathe Backer Grøndahl, Gina Oselio og ekteparet Mally og Thorvald Lammers. Etter denne konserten ble 1000 kroner overlevert til streikekomiteen.

Festningens gymnastikksal ble på 1880-tallet relativt ofte brukt som konsertlokale, blant annet av Musikforeningen og Cæciliaforeningen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Fredningsforskrift besøkt 24. januar 2015
  2. ^ Nettsiden Virksomme Ord: C.J. Hambro: München og de små folk tale i Universitetets aula, Oslo, 9. oktober 1938 Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine. besøkt 24. januar 2015
  3. ^ Erik Oluf Melvold i Prosjekt Oslo-patriot, temahefte 29, Vi streiker, jenter! Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine. besøkt 24. januar 2015
  4. ^ Libæk, Rudolf: Cæciliaforeningen gjennom 100 år, 1879–1979
Autoritetsdata