Fenalår
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/db/Fenal%C3%A5r.jpg/250px-Fenal%C3%A5r.jpg)
Fenalår er betegnelse for et kjøttstykke av lår, fortrinnsvis fra sau, men også fra annet småfe, som er speket. Spekeprosessen tar to til fire måneder eller mer, og kjøttet blir i noen områder også røykt. Holdbarheten avhenger av salting og tørrhet.[1][2] Før speking ligger kjøttet i saltlake normalt seks til åtte dager. Speking/tørking skjer på et mørkt, luftig og kjølig sted. Fettet i fenalåret blir harskt av sol og dagslys.[3] I eldre tider var det ikke uvanlig ha fenalår hengende på stabburet i flere år til det var helt uttørket.[4]
Fenalår kan kjøpes i skiver, stykker eller som hele lår, med og uten ben. Produktet er saltet og tørket, og serveres vanligvis oppskåret i tynne skiver;[3] alene eller som tilbehør til annen mat. Mange forbinder fenalår med julen. Dette kommer av at november tidligere var selve slaktemåneden, og dermed ble fenalår nytt i løpet av julen.
Fenalår er typisk norsk mat som det er vanskelig å finne sidestykker til i utlandet.[trenger referanse] I Spania finner man Serranoskinken som er en spekeskinke fra svin.
For å få en god kvalitet på fenalåret ble det gjerne før i tiden hengende både én og to vintre i stabburet. Ordentlig tørre fenalår hadde ofte fem–seks vintre bak seg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mat av sauekjøtt. Bekkestua: SIFF. 1973. ISBN 8270630292.
- ^ Strømstad, Aase (1984). Mat på norsk: tradisjonsrike retter fra hele landet. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114083.
- ^ a b Riddervold, Astri (1993). Konservering av mat: tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting. [Oslo]: Teknologisk forl. ISBN 8251204216.
- ^ Norsk mat fra mange gryter. Oslo: Husmorforlaget. 1958.