Felix Kersten

Felix Kersten
Født		30. sep. 1898 Tartu
Død		16. apr. 1960 (61 år) Hamm
Beskjeftigelse		Massør, lege, bistandsarbeider (1943–1945)
Nasjonalitet		Finland Sverige
Gravlagt		Länna kirke
Utmerkelser		Kommandør av Finlands hvite roses orden (1942) Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen (1950)
Felix Kersten på Commons

Felix Kersten (født 30. september 1898 i Dorpat i Estland i Tsar-Russland, død 16. april 1960 i Hamm i Tyskland) var fra 1928 fysioterapeut for prins Hendrik av Nederland og senere for Heinrich Himmler, lederen for SS. Kersten var ikke tilhenger av nasjonalsosialismen, men fryktet for sin egen sikkerhet dersom han nektet å arbeide for Himmler. Under forhandlingene som førte til Folke Bernadottes redningsoperasjon for de skandinaviske fangene i Tyskland (De hvite bussene) deltok Kersten som mellommann.

I krigens siste dager skal Kersten ha bidratt til å få Himmler til å gi opp troen på en tysk seier, noe som førte til hans mislykkede forsøk på å forhandle med de vestlige allierte. Han ga etter andre verdenskrig ut sine memoarer.

Liv og virke

Bakgrunn, tidlige år

Kersten var av tysk-baltisk slekt fra Estland. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 befant han seg i Tyskland og studerte til agronom. Han tok da verving i den tyske armé, deltok ved Dardanellene og slaget ved Verdun, og kom i juni 1918 til Finland i samband med den finske borgerkrigen. Han ble finsk statsborger og havnet i den finske hær som han ble dimittert fra som fenrik i 1922.

Karriere som fysioterapeut

I samband med et sykehusbesøk i Helsingfors i 1919 begynte han å praktisere fysioterapi, og fikk senere utdannelse av Finlands da fremste spesialist innen området, dr. Colander.

Kersten flyttet til Berlin i 1922 for å fortsette fysioterapiutdannelsen. Han kom i lære hos en kinesisk-tibetansk lama, dr. Ko, som hadde deler av Berlins samfunnselite som sin kundekrets. I 1925 forlot Ko Tyskland og lot Kersten overta praksisen sin. Kersten kom snart til å utvide kundekretsen sin med medlemmer i den nederlandske kongefamilien, blant andre prins Henrik og åpnet en praksis i Haag.

Kersten, Himmler, annen verdenskrig

I mars 1939 ble han ved August Diehns formidler kalt til SS-høykvarteret i Berlin for å behandle Heinrich Himmlers magekramper. Uten å ha noen kjente nazistiske sympatier kom han til å virke som SS-lederens personlige massør frem til krigsslutt. Han tilbragte tidliv lenger tid i Himmlers hovedkvarter.

I oktober 1942 reiste han sammen med Himmler til Roma, der også Galeazzo Ciano og andre ledende personligheter innen fascistbevegelsen ble hans pasienter. Under behandlingene av Himmler klarte han å vinne hans tillit og intervenere for gamle venner og pasienter som var blitt fengslet, og fikk flere av dem løslatt eller benådet fra dødsstraff, ifølge egne utsagn blant annet den tidligere nederlandske statsminister Hendrikus Colijn.

Fra 1943 kom Kersten også til å være i lengre perioder i Sverige, som han vel aå ble å betrakte som bosatt i, først etter innbydelse av Svenska Tändsticksaktiebolagets administrerende direktør Axel Brandin, etter at Kersten hadde engasjert seg for de såkalte Warszawasvenskene, en gruppe svensker som arbeidet i Polen og som fungerte som kurerer mellom den polske motstandsbevegelse og den polske eksilregjering i London. Ved sin innflytelse hos Himmler kunne Kersten redde svenskene fra henrettelse.

Didrik Arup Seip ble løslatt fra fangenskap i desember 1942, trolig etter at Kersten hadde talt Seips sak hos Himmler.

I krigens siste fase (21. april 1945) fikk Kersten i stand et møte mellom Himmler og en representant for den svenske avdeling av Den jødiske verdenskongress, Norbert Masur. Hendelsen er beskrevet i Masurs bok En jude talar med Himmler. Himmler gikk med på å løslate cirka 7 000 kvinnelige fanger fra Ravensbrück. Kontakten med Masur kan også ha bidratt til at flere av konsentrasjonsleirene ble forlatt uten kamper.

Den 13. eller 14. juni 1945 fikk Kersten en telefon fra Bernadotte som Kersten slik tolket at det var fare for at han - som finsk borger - snart kunne bli utvist fra Sverige til Finland, og at han deretter måtte regne med å havne i russisk fangenskap på grunn av sin forbindelse til Himmler. I sin nød vendte han seg til den nederlandske baron van Nagell (som tidligere hadde vært Nederlands ambassadør), som engasjerte seg for ham for den svenske utenriksminister Christian Günther. Den nye svenske regjering avslo Kerstens søknad om svensk statsborgerskap, og Kersten flyttet til Nederland.

Vurderinger

Kersten har beskrevet sin tid som Himmlers massør i boken Samtal med Himmler. Kersten spilte en avgjørende rolle for at operasjonen med de hvite bussene kom i stand og slik et stort antall danske og norske fanger ble transportert fra tyske leirer til Sverige.

Etter krigen ble han svært opprørt over Folke Bernadottes bok om redningsinnsatsen, der Kersten knapt var nevnt. Hans memoarer er på mange punkter er blitt satt spørsmålstegn ved, blant annet at han skal ha forhindret en tysk plan om å deportere hele det nederlandske folk østover. Senere forskning har vist at noen slik deportasjonsplan aldri eksisterte.

I Sverige

En tid etter krigen bosatte Kersten seg i Sverige, men først etter å ha blitt utredet av Socialstyrelsen ble han i 1953 gitt svensk statsborgerskap. Kersten ervervet etter krigen en liten eiendom i Länna, cirka 15 km sør for Strängnäs.

Han ligger begravd på Länna kyrkogård sammen med sin hustru Irmgard (født Neuschäffer) (1909-2004).

Ifølge Den jødiske verdenskongressen medvirket Kersten til å redde over 60 000 jødiske fanger fra nazistenes konsentrasjonsleierer.

Litteratur

• Handelsresande i liv: om vilja och vankelmod i krigets skugga. Stockholm: Prisma. 1999. ISBN 91-518-3468-5. 
• The Memoirs of Doctor Felix Kersten (på engelsk). Garden City, N.Y.: Doubleday & Company. 1947. 
• Heinrich Himmler: en biografi. Stockholm: Norstedts. 2009. ISBN 978-91-1-302379-3. 
• Memorandum of World Jewish Congress (Qd. A. Spivak & G. Storch), Stockholm, 18th June, 1947.