Hopp til innhold

Felieke van der Leest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felieke van der Leest
Født16. juli 1968[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Emmen[3]
BeskjeftigelseGullsmed, smykkedesigner Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
UtmerkelserProfielprijs (2008)[4]
Feltsmykke[5]
smykkedesign[5]
Off. nettstedwww.feliekevanderleest.com 

Felieke van der Leest (født 1968) er en nederlandsk smykkekunstner som bor i Hardanger.[6] Hennes smykkedesign kombinerer tekstil og tekstilteknikker med edelmetall, miniatyr-dyr av plast og andre ulike materialer.[6] To av hennes objekter er i samlingen til Nasjonalmuseet.[7]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Fra 1986 til 1991 gikk hun på Technical School for Gold- and Silversmithing i den nederlandske byen Schoonhoven. Deretter begynte hun på Gerrit Rietveld Academie i "Jewellery Design" i Amsterdam fra 1991 til 1996.[8]

Liv og kunstnerisk praksis[rediger | rediger kilde]

I barndommen vokser hun opp tett ved dyreparken Emmen i den nordøstlige delen av Nederland med eksotiske dyr som sjiraffer og elefanter. Da hun var liten hadde hun også sin egen ponni, og jobbet tett med hester på hestesenteret i flere år. Det er tydelig at det har vært en interesse for dyr siden barndommen som hun har tatt med seg videre i sitt voksne liv og kunstneriske arbeid.[9] Men hennes dyreinteresse i smykkene handler om mer enn bare en barndom tett på dyr. Gjennom menneskelige egenskaper og personifikasjoner av dyr, tar Van der Leest opp tematikker som miljøkamp og dyrevelferd. [6]

Hun er en av pionerene innenfor retningen samtids-smykkekunsten. Hun arbeider med figurativt motiv, som har vært en del av alle tider i smykkekunst, men hun bruker også mediet til å fortelle. Å fortelle historier ble på 90- og 2000-tallet en ny retning innenfor smykkekunst.[10] Formålet er å ente more eller konfrontere. Hun skildrer ulike fenomener i tiden, men ironiserer også over konvensjonelle smykker ved å gjøre motsetninger i materialbruken. Hun kombinerer det verdiløse og verdifulle, ekte og uekte som perlebroderier og edelstener, plastikkfigurer og gull.[11] Poenget er at materialene er irrelevant og fungerer fint sammen.[11]

Det er underholdningsverdien som er størst hos Van der Leest sine verk.[12] Hun bruker både ironi og satire, men først og fremst spiller hun mye på den komiske effekten som finnes i det ulogiske, det absurde.[12] I kunsten handler absurdismen om en oppfatning av at livet er meningsløst og at det ikke finnes noe å tro på eller leve for. Denne dype og mer alvorlige tematikken preger Van der Leest sitt kunstneriske uttrykk som gjør at hun tilhører en avantgardistisk kunsttradisjon fra dadaistene og surrealistene, men med elementer av det humoristiske fra gjøglere og sirkus.[12]

Van der Leest ble fra en ung alder opplært i håndverksteknikker som hekling og strikking av sin mor.[13] Men det var ikke før professor Ruudt Peters ved kunstakademiet Gerrit Rietveld, oppfordret henne til å inkorporere tekstilmediet, at hun begynte å bruke det i smykkesammenheng.[13] Smykkene til Van der Leest beveger seg derfor videre enn bare samtidens-smykkekunst.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, «Felieke van der Leest», RKD kunstner-ID 238165[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ rkd.nl, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.dutchheights.nl, besøkt 20. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Felieke van der Leest». www.norskekunsthandverkere.no (norsk). Besøkt 11. juni 2024. 
  7. ^ «Felieke van der Leest, Smykkekunstner». Nasjonalmuseet. Besøkt 11. juni 2024. 
  8. ^ www.feliekevanderleest.com https://www.feliekevanderleest.com/cv.php. Besøkt 11. juni 2024. 
  9. ^ Veiteberg, Jorunn (2014). «Magiske miniatyrar». The zoo of life. Arnoldsche. s. 9. 
  10. ^ Veiteberg, Jorunn (2014). «Forteljande smykke». The zoo of life. Arnoldsche. s. 15. 
  11. ^ a b Veiteberg, Jorunn (2014). «Forteljande smykke». The zoo of life. Arnoldsche. s. 17. 
  12. ^ a b c Veiteberg, Jorunn (2014). «Absurd humor». The zoo of life. Arnoldsche. s. 17. 
  13. ^ a b c Veiteberg, Jorunn (2014). «Tekstil». The zoo of life. Arnoldsche. s. 22–23. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]