Fausts fordømmelse

Fausts fordømmelse – La damnation de Faust er et verk for orkester, stemmer og kor av den franske komponisten Hector Berlioz. Berlioz selv kalte stykket en «dramatisk legende» (légende dramatique). Stykket hadde sin uroppførelse i Paris i 1846.

Berlioz utarbeidet selv librettoen sammen med Almire Gandonnière etter Gérard de Nervals franske oversettelse av Goethes Faust. Mens hele verket kan ses oppført som opera, blir ofte de tre partiene «Marche Hongroisse», «Ballet des sylphes» og «Menuet des feux follets» framført som et orkesterverk under konserter.

Synopsis

Del I

Faust befinner seg i et ungarsk fjell-landskap – scenen finnes ikke hos Goethe og er ellers ukjent i mytene om Faust. Han hører gjetere synge og danse, men kan ikke glede seg med dem. I det fjerne høres soldater marsjere til «Marche Hongroise», som har et motiv basert på en sigøynermelodi.

Del II

Faust sitter i sitt studerkammer, dypt deprimert. Han vil ta sitt eget liv, men idet han fører giftbegeret til munnen, hører han kirkeklokker ringe og toner av en påskehymne. Dette gir han livsviljen tilbake. Brått høres Mefisto komme i form av tromboner og treblåsere. Han tilbyr seg å ta Faust med på en reise, og Faust slår til. Sammen kommer de inn på ølkjelleren Auerbachs Keller i Leipzig. Brander, en av svirebrødrene på ølstua, synger «Sangen om rotta». Gjestene improviserer en ironisk koral-liknende fuge basert på ordene «Requiescat in pace, Amen», hvoretter Mefisto synger «Sangen om loppa». Faust får avsmak for det hele, og spør om det ikke er noe annet Mefisto kan vise han.

Mefisto tar han med ut på landet, fordreier synet hans og viser han den vakre jenta Marguerite, som Faust straks blir forelska i. Han faller i søvn, drømmer om jenta, og våkner av at han roper navnet hennes. Mefisto tilbyr seg å finne henne for han, og de kommer seg inn i byen der hun bor ved å skjule seg blant en tropp marsjerende soldater og studenter.

Del III

Faust og Mefisto sniker seg inn i huset til Marguerite. Vi hører Marguerite nærme seg mens hun synger sangen «Kongen av Thule». Mefisto trekker seg tilbake, og tilkaller ånder som danser rundt huset i «Menuet des feux follets». Når Faust gir seg til kjenne, røper Marguerite at hun har drømt om han. De synger en kjærlighetsduett. Så kommer Mefisto tilbake og sier at de må flykte fordi mora til Marguerite har fått med seg folk fra byen som kommer for å ta dem. Faust må ta avskjed med Marguerite.

Del IV

Marguerite synger «Spinnesangen» mens hun venter på at Faust skal komme tilbake. Soldatene og studentene marsjerer igjen forbi, men Faust er ikke blant dem. Scenen skifter til en skog med en grotte, der Faust synger sin «Påkalling av naturen». Mefisto forteller Faust at Marguerite i sin fortvilelse har gitt mora for mye sovemedisin og tatt livet av henne. Hun er nå i fengsel og skal henges neste dag.

Mefisto sier han kan redde livet hennes hvis bare Faust overdrar han sjelen sin, og den desperate Faust skriver under. Her opphører resitativet brått og slagverket spiller én note – et varsel om fordømmelsen. Mefisto skaffer hester, og de rir av sted («Rittet mot avgrunnen»). Faust tror at de skal redde Marguerite, men blir skremt når han begynner å se uhyggelige syner. Han hører klokker, tror at henrettelsen er nær, og øker farten. Landskapet blir mer og mer fryktelig og grotesk, med blodregn fra himmelen og skjeletter langs vegen. Så anroper Mefisto sine djevelske horder, og stuper sammen med Faust ned i helvetes avgrunn. Mørkets fyrster spør om Faust frivillig avsto sjela si, noe Mefisto kan bekrefte. Et kor av djevler danser rundt Mefisto i triumf mens de synger på helvetes eget språk.

Også her avviker Berlioz fra Goethe, der Faust blir frelst til slutt.

Epilog

Et fortellerkor synger om helvetes redsler og skrekkens mysterium. Deretter blir Marguerite, som er blitt benådet ved Fausts underskrift, tatt opp til himmelen av et kor av himmelske ånder.

Eksterne lenker

• Libretto
• La Damnation de Faust 22. Februar – medici.TV – Orchestre National du Capitole – Wiener Singverein – Tugan Sokhijev