Faust-Ouvertüre

Faust-Ouvertüre d-Moll (WWV 59) er et orkesterverk av Richard Wagner.

Tilblivelsen

Verket ble skrevet i årsskiftet 1839/1840 og ble uroppført under ledelse av komponisten i Dresden 22. juli 1844. Wagner omarbeidet komposisjonen i årene 1843 og 1855, og denne versjonen ble uroppført 23. januar 1855.

Inspirert av Hector Berlioz' symfoni Roméo et Juliette og av besøk under orkesterprøver på Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 9, bestemte Wagner seg for å skrive en symfoni basert på stoff fra Faust. Det ble imidlertid bare med den første satsen som skildrer Fausts ensomhet i sitt studérkammer og skisser til en andre sats Gretchen. Etter diskusjoner med Franz Liszt og influert av hans Faust-Sinfonie, omarbeidet Wagner den ferdige satsen til Faust-Ouvertüre.

Musikken

Stykket, med satsbetegnelsen «Sehr gehalten - sehr bewegt», har en ledemotivisk karakter. Den langsomme innledningen preges av kontrabasser og tuba. Hovedtemaet, som Anton Bruckner senere brukte i sin Symfoni nr. 9, skildrer Fausts sjelekvaler. Treblåsernes sidetema antyder Gretchen. Den sjelelige spenningen som overtyren bygger opp utløses først under en dundrende avslutning.

Mottakelsen

Hans von Bülow beskrev tematikken i Faust-Ouvertüre som «Lidelse med allment menneskelig innhold». Både Wagners ufoppføring i Dresden og Liszts oppføring i Weimar 1852, begge i originalversjonen, ble positivt mottatt. Eksempelvis skrev Tsjaikovskij i 1872 at «Faust-Ouvertüre er Wagners beste komposisjon og samtidig en av de mest framifrå verk i den tyske symfoniske litteraturen.» Den innflytelsesrike musikkritikeren Eduard Hanslick og andre kritikere av symfonisk programmusikk var derimot mer negativt innstilt.

Eksterne lenker

• Eine Faust-Ouvertüre: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.

Autoritetsdata