Faisal I av Irak
| Faisal I av Irak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1885[1] Taif[2] Mekka[3] | ||
| Død | 8. sep. 1933[1] (48 år) Bern | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Huzaima bint Nasser (1904–) | ||
| Far | Sharif Husayn | ||
| Søsken | Ali av Hijaz Abdullah I av Jordan Prince Zeid bin Hussein | ||
| Barn | Princess Azza of Iraq Princess Rajiha of Iraq Princess Rafia of Iraq Ġāzī av Irak | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike Det arabiske kongedømmet Syria Kongeriket Irak | ||
| Gravlagt | Iraq Royal Cemetery | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Hasjimittenes orden
Order of the Two Rivers Det kongelige Victoriakjedet Gjenfødelsesordenen Pahlaviordenen Muhammad Ali-ordenen Storbånd av Leopoldsordenen Storkors av Æreslegionen Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Italias kroneorden | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Faisal I av Irak (arabisk: فيصل بن الحسين بن علي الهاشمي, Fayṣal al-Awwal ibn al-Ḥusayn ibn ‘Alī al-Hāshimī; født 20. mai 1885 i Taif, død 8. september 1933 i Bern i Sveits) var arabisk militær hærfører, konge av Syria og deretter konge av Irak fra 1921 til 1933.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Hussein Ibn Ali, som var emir av Mekka fra 1908 til han i 1916 utropte seg selv til konge av Hedsjas. Hans eldre bror Abdullah ble emir av Transjordan og konge av Jordan.
Ved utbruddet av første verdenskrig ble han plassert hos den tyrkiske guvernøren i Syria.
Feisal deltok fra 1915 i den arabiske nasjonale mobiliseringen og etter hvert i den militære kampen mot Det osmanske rike.[4] Han fikk kommando over Nordarmeen, som etter innsats i Hedsjas fra 1916 rykket nordover, tok Wajh i januar 1917 med britisk støtte og til slutte nådde så langt nord som til Wadi al-Hasa.[5] Etter at britene beseiret osmanene ved Megiddo i september 1918, kunne Faisals hær på bakgrunn av Det osmanske rikes sammenbrudd innta Damaskus 30. oktober–1. november 1918.
Han ledet den arabiske delegasjonen under fredskonferansen i Versailles i 1919, der han fikk støtte og veiledning av den innflytelserike Gertrude Bell, men samtidig fikk han se sine planer om et stort nordarabisk rike falle i grus.[6]
Konge av Syria og så av Irak
[rediger | rediger kilde]Faisal etablerte en britiskstøttet regjering og ble utropt til konge av det arabiske kongedømmet Syria av en nasjonalforsamling i Damaskus, men han ble utvist fra Syria av franskmennene og tok tilflukt i Storbritannia. Frankrike ønsket å etablere et eget interesseområdet i Syria og Libanon og godtok ikke den britiskstøttede Faisal.
I 1921 ble han med britisk støtte konge av Irak, der han ble kronet i august 1921.[4] I 1930 inngikk han en avtale med Storbritannia om full uavhengighet for Irak innen 1932.[4]
Faisal var konge i Irak til 1933, da han døde av et hjerteattakk under et besøk i Bern i Sveits. Han ble etterfulgt av sin sønn Ghazi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 137701204, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 137701204[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191052411, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Fayṣal I | king of Iraq». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 1. januar 2020.
- ^ Tell, Tariq: Faysal I, King of Iraq, i Ute Daniel, Peter Gatrell, Oliver Janz, Heather Jones, Jennifer Keene, Alan Kramer og Bill Nasson (red.): 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War, utgitt av Freie Universität Berlin, Berlin 2017-02-27. DOI: 10.15463/ie1418.11047.
- ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Masalha, N. (oktober 1991). «Faisal's Pan-Arabism, 1921–33». Middle Eastern Studies. 27 (4): 679–693. JSTOR 4283470. doi:10.1080/00263209108700885.
- Simon, Reeva S. (juni 1974). «The Hashemite 'Conspiracy': Hashemite Unity Attempts, 1921–1958». International Journal of Middle East Studies. 5 (3): 314–327. JSTOR 162381. doi:10.1017/s0020743800034966.
- Allawi, Ali A. (2014). Faisal I of Iraq. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-12732-4.
- Tripp, Charles (2007). A History of Iraq (3 utg.). New York: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-87823-4.