Explorer 2
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Explorer 2 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Organisasjon | Army Ballistic Missile Agency | ||
| Større entreprenører | Jet Propulsion Laboratory | ||
| Oppdragstype | Geologi | ||
| Bærerakett | Jupiter-C | ||
| Ødelagt | 5. mars 1958 | ||
| Oppdragets lengde | 0 dager | ||
| Masse | 14.52 kg (8.5 kg instrumenter) | ||
| NSSDC ID | EXPLR2 | ||
| Omløp | Nådde ikke bane | ||
| Instrumenter | |||
| Geigerteller | Geigerteller | ||
| Oppdagelse av små meteoroider | Gitter | ||
| Oppdagelse av små meteoroider | Mikrofon | ||
Explorer-II var en gjentakelse av oppdraget til Explorer I, men grunnet en feil under oppskytningen med bæreraketten Jupiter-C, nådde aldri Explorer-II bane.
Satellitten ble skutt opp fra Cape Canaveral (som i dag heter John F. Kennedy Space Center) i Florida 5. mars 1958. Bæreraketten Jupiter-C sitt opphav var fra den amerikanske hærens prosjekt orbiter i 1954.
Etter oppskytningen av Sovjets Sputnik I den 4. oktober 1957 ble ABMA (Army Ballistic Missile Agency) beordret til å fortsette jobben med å få skutt opp en satellitt med Jupiter-C som bærerakett. Raketten hadde blitt prøvd uten sprengstoff under testene med Jupiter IRBM (mellomdistanse rakett). ABMA og JPL jobbet tett sasmmen i 84 dager for å modifisere Jupiter-C og bygge Explorer I.
Design
[rediger | rediger kilde]Explorer I var utstyrt med en geigerteller som målte kosmisk stråling. Etter Explorer III ble det bestemt at den opprinnelige geigertelleren hadde blitt skadet av høy stråling fra ett belte med ladede partikler som var fast grunnet jordas magnetfelt. (se van Allen-beltene)
Oppdragets resultater
[rediger | rediger kilde]Explorer II nådde ikke bane grunnet feil med tenningen av det fjerde trinnet i bæreraketten Jupiter-C.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Jupiter-C bærerakett