Exeter bispedømme
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Exeter bispedømme er et anglikansk bispedømme i England, med sete i Exeter i Devon med katedralen i Exeter som ble først grunnlagt som et kloster en gang før år 690. Det tilhører kirkeprovinsen Canterbury. Innehaver av setet signerer sitt navn som Exon, eller som en del av sin signatur. Bispedømmet dekker fylket Devon.
Den nåværende biskop er Michael Laurence Langrish, som er 70. i rekken og som signerer som Michael Exon.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kristendommens historie i sørvestlige England er noe uklar. Ved et visst tidspunkt ble det historiske fylket Devon dannet som en del av bispesetet Wessex. Omtrent rundt år 703 ble Devon og Cornwall dannet i det selvstendige setet Sherborne og i 900 ble dette igjen delt i to hvor biskopen i Devon hadde fra 905 sitt sete i Tawton (i dag Bishop's Tawton) og fra 912 i Crediton, fødestedet for Bonifatius, Tysklands apostel. Lyfing ble biskop av Crediton i 1027 og kort tid etter biskop av St Germans.
De to bispesetene av Crediton og St Germans som dekket Devon og Cornwall ble endelig forent under Edvard Bekjenneren ved Lyfings etterfølger, biskop Leofric som ble den første biskop av Exeter under kong Edvard som ble etablert som hans katedral i 1050. I begynnelsen tjenestegjorde klosterkirken dedikert for jomfru Maria og apostelen Peter, grunnlagt av Adalstein i 932, som katedral, ombygget i 1019.
Som den nå står er katedralen i den dekorerte stil. Den ble påbegynt av biskop Quivil (1280–1291), fortsatt av biskopene Bitton og Stapeldon, og fullført, hvor mye fortsatt er bevart, av biskop Grandisson i løpet av hans lange periode på 42 år.
På mange måter minner katedralen i Exeter de tilsvarende i Frankrike enn andre i England. Dens spesielle egenskaper er tverrskiptårnene og koret som består av tidlige glassmalerier. Det er også en bispetrone, adskilt fra navet av korskjermen (1324) og en staselig vestfront. I sammenligning med andre engelske katedraler har den kanskje en mangel ved at det ikke er et sentralt tårn og at den ikke er spesielt høy, men betraktes uansett som en meget vakker katedral.
Biskopene i Exeter, som befolkningen i bispeseter, har alltid gledet seg over betydelig uavhengighet, og setet var et av de største og rikeste i England. Dens avsides beliggenhet fra setet i London forhindret at det ble besatt av statsmenn eller hoffmenn slik at igjennom århundrene har de ulike biskopene oftest vært dyktige lærde og administratorer enn ved mange andre seter. Resultatet har vært en lang og stabil rekke av biskoper som har opprettholdt en kristen praksis i området.
Bispesetet administrerer 604 sognekirker gruppert i fire erkebispedømmer: Cornwall, Barnstaple, Exeter, og Totton. Det er ordener for benediktinerne, augustinerne, premonstratenerne, fransiskanerne og dominikanerne, og fire cistercienske klostre. Katedralen i Exeter er dedikert til Apostelen Peter. Det rike setet ble tvunget til å avgi landområder under kongedømmet til Henrik VIII av England da biskop Vesey måtte avgi 14 av 22 herregårder, og verdien av bispesetet ble redusert til en tredjedel av hva det tidligere hadde vært. Vesey, til tross for sin katolske overbevisning, holdt setet til 1551 da han måtte trekke seg tilbake. Han ble erstattet av bibeloversetteren Miles Coverdale.
Da den katolske Maria I av England ble dronning i 1553 ble Vesey gjeninnsatt, men døde kort tid etter i 1554. Han ble etterfulgt av James Turberville, den siste katolske biskop av Exeter. Turberville ble fjernet fra sin posisjon av den protestantiske dronning Elizabeth I av England i 1559, og døde i fengsel, sannsynligvis en gang rundt 1570.
Henry Phillpotts var biskop av Exeter fra 1830 og til sin død i 1869. Han var den biskop som tjenestegjorde i lengst tid siden 1100-tallet.
Bispesetet ble delt i 1877 langs grensen Devon-Cornwall da Truro bispesete ble opprettet.