Eviny
| Eviny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Eviny | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 880309102 | ||
| Bransje | Strømforsyningsindustri | ||
| Etablert | 17. november 1998[1] | ||
| Forgjenger(e) | BKK, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, Bergen Lysverk | ||
| Eier(e) | 18 oppføringer
| ||
| Datterselskap | BKK Fjordkraft (2001–2021) Eviny Fornybar | ||
| Eierandel i | Sogn og Fjordane Energi Sunnhordland Kraftlag[2] | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Jan Erik Kjerpeseth | ||
| Adm.dir. | Ragnhild Janbu Fresvik | ||
| Antall ansatte | 1 443 årsverk (2021) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Eviny AS (tidligere BKK, forkortelse for Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) er det største energiselskapet på Vestlandet og en av Norges største distributører av elektrisk energi. Eviny-konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. Eviny tilbyr dessuten telekomtjenester, fjernvarme og fellesmåling av energi. Eviny hadde i 2021 en omsetning på 7,3 milliarder kroner, og ga et utbytte til eierne på 800 millioner kroner. Konsernet blir ledet av konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik. Selskapet har i overkant av 1.400 ansatte.
Selskapet er eid av Statkraft og 17 kommuner i området mellom Hardanger- og Sognefjorden der Bergen kommune er største aksjonær. Eviny eier 28 heleide vannkraftverk og har en midlere årsproduksjon på 6,8 TWh. Eviny har hovedkontor i Bergen. Selskapet ble stiftet 2. juni 1920, av Bergen og 14 omliggende kommuner.
Volte er en energiplattform for bedrifter og boligselskaper som bygger funksjoner og tjenester som hjelper kundene å bruke mindre energi. [3] Volte er et heleid datterselskap av Eviny AS.[4]
Navneskifte
[rediger | rediger kilde]Konsernet gjennomførte et lovpålagt merkevareskille høsten 2021. Konsernet og dets kommersielle datterselskap skiftet navn til Eviny, mens nettselskapet beholdt BKK-merkevaren.[5] Eviny Fornybar AS driver kraftproduksjon. BKK AS er nettselskapet.[6]
Tiden som BKK
[rediger | rediger kilde]BKK ble etablert som et kraftselskap i 1920 av Bergen kommune og 11 kommuner rundt Bergen.[7]
17. mars 1944 ble A/S Matrefallene kjøpt opp av Bergen kommune etter vedtak av NS-ordføreren Alf Johannesen. Etter krigen ble kjøpet tatt opp til fornyet overveielse, og ved bystyrevedtak av 13. juni 1946 ble kjøpet av både A/S Matrefallene og A/S Førdefallene godkjent. Det var da en uttrykkelig forutsetning at hjemfallsretten til staten i A/S Matrefallenes konsesjon ble frafalt. Tre år senere ble forholdene opplevd som «helt uholdbare». Formelt eksisterte A/S Matrefallene ennå, og Hordaland fylke beklaget at saken hadde utviklet seg slik at Bergen kommune ikke hadde fått oppgjør for kjøpesummen på ca kr 1,5 million som også omfattet oppkjøp av Førdefallene og Steinslandsfallene. Både Matre- og Førdefallene ble tilbudt BKK overensstemmende med kraftselskapets vedtekter, og 4. juli 1947 ble det vedtatt å overta begge vassdrag. Dette lot seg likevel ikke gjøre fordi bystyrevedtaket fra 1946 ikke var bragt i orden. Dermed fikk ikke verket oppgjør for rundt kr 1,5 million som BKK skyldte. Verkets kontantstilling ble problematisk, ettersom verket skulle ut med en stor sum til kommunenes skadefordelingsfond. I tillegg kom problemer med disponering av eiendommer på selve Matre i forbindelse med sandtaket der. A/S Matrefallenes styre og Bergen kommune klarte ikke å komme til enighet, men 26. mars 1949 foreslo fylkesmannen som utgangspunkt for samarbeid at BKK forpliktet seg til i de nærmeste årene å levere til Hordaland fylke 5.000-6.000 kW til Vossestrand og Nordhordlandskommunene (dvs. kommuner i Herlandsfosskraftlaget). Fylkesnemnden uttrykte skuffelse over at BKK ikke var interessert i noe økonomisk samarbeid med Hordaland fylke om utbygging av Matrefallene, og ba BKK si seg villig til i stedet å overdra Matrefallene helt til Hordaland fylke. Endelig 26. juni 1948 skrev justisdepartementet til industridepartementet: «Man antar at fylket ikke har forkjøpsrett etter konsesjonslovens § 9, jfr § 6 pkt 1, ved overdragelse av konsesjonsrettigheter til en kommune, selv om konsesjon på kommunale erhverv kreves etter lovens § 2 pkt 22.»[8]
BKK ble en viktig inntektskilde for Bergen kommune. Der andre kommuner har gitt sine innbyggerne lavere strømregning, overførte Bergen i stedet overskuddet til bykassen. Av BKKs inntjening i 1992 gikk 221,5 millioner rett i bykassen - der Oslo, Trondheim og Stavanger til sammenligning tok ut bare 99 millioner - sammenlagt.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 30. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.proff.no, besøkt 10. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Avdekket skyhøye påslag på strømregningen til bedrifter: - Utnytter nordmenns tillit». e24.no. Besøkt 8. september 2021.
- ^ «Volte AS - 922675163 - Solheimsgaten- Se Regnskap, Roller og mer». proff.no. Arkivert fra originalen 28. juni 2022. Besøkt 8. september 2021.
- ^ «Selskapsmessig og funksjonelt skille - NVE». www.nve.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2023.
- ^ «Konsernoversikt». eviny.no. Besøkt 27. april 2023.
- ^ Rosvold, Knut A.: «BKK» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2023 fra [1]
- ^ Mappe 1023/1949 «Matrefallene kjøpt av kommunen i mars 1944», A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
- ^ «Grådige Bergen», Bergens Tidende 13. mai 1993