Hopp til innhold

Ole Ivars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Even Kongerud»)
Ole Ivars
Utmerkelser
12 oppføringer
Hedmark fylkeskommunes kulturpris (2004)
Hedmarksprisen (2004)
Årets spellemann (1999) (tema for: Spellemannprisen 1999)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (1996) (for verk: Dans på Skjermertopp, tema for: Spellemannprisen 1996)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (1999) (for verk: Ole Ivars i 2000, tema for: Spellemannprisen 1999)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (2000) (for verk: Medisin mot det meste, tema for: Spellemannprisen 2000)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (2003) (for verk: Hverdag & fest, tema for: Spellemannprisen 2003)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (2004) (for verk: Heldiggriser, tema for: Spellemannprisen 2004)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (2005) (for verk: Vi tar det tel manda'n, tema for: Spellemannprisen 2005)[1]
Spellemannprisen for årets danseorkester (2010) (for verk: Stjerneklart, tema for: Spellemannprisen 2010)[1]
Gullskoen (2009)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2023) (tema for: Spellemannprisen 2023)[1]
OpphavHamar, Norge (1964)
Musikalsk karriere
SjangerDansebandmusikk
Aktive år1964–2024
PlateselskapTylden & Co.
Nettstedhttps://www.oleivars.no/
IMDbIMDb
Siste medlemmer
Tidligere medlemmer
Ivar Grønsveen, Henning Westeng, Nils Østby, Kjell Arne Olsen, Terje Scott, Terje Pettersen, Tor Egil Simensen, Lasse Johansen, Einar Jemtland, Jørn Kolsrud, Arnstein Tungvåg, Glenn Tharaldsen, Arild Engh, Tore Halvorsen

Ole Ivars er et norsk danseband dannet på Hamar i 1964.[2] Bandet har gitt ut 50 album og mottatt en rekke gull- og platinatrofeer. De har mottatt flere priser, blant annet totalt ni Spellemannpriser deriblant Årets spellemann under Spellemannprisen 1999 og hedersprisen under Spellemannprisen 2023.[3] Av originalmedlemmene er fortsatt keyboardist Ole Ødegård med, samt Arne Willy Foss som har vært med på diverse treblåseinstrumenter siden 1965.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bandet ble etablert da vokalist Ivar Grønsveen startet i bandet The Tainix. Ole Ødegård hadde begynt i bandet tidligere samme år, først som gitarist og nå som organist, og bandet bestemte seg for å endre navn til Ole Ivars etter fornavnene til de to nye framtredende medlemmer, på samme måte som svenske Sven-Ingvars.

Bandet fikk sitt gjennombrudd i 1968 med sangen «Regnets rytme». Sangen solgte etter hvert til gull, noe som på denne tida var meget uvanlig. Samme året fikk gruppa sølvplate for sin aller første LP. Vokalist Ivar Grønsveen døde 17. oktober 1973, men bandet bestemte seg for å fortsette med Lasse Johansen som ny vokalist. Midt på 70-tallet ble bandet kjent for et nytt publikum da de ble med som fast husorkester i TV-serien 12 rette som gikk på NRK.

I løpet av 70-tallet hadde bandet en rekke utskiftinger av medlemmer og i 1978 forlot også Ødegård, som var det siste gjenværende medlemmet, bandet sammen med blant andre vokalist Johansen og saksofonist Tor Egil Simensen. Allerede året etter startet de tre et nytt band under navnet Ole Ivars Veteranene mens Ole Ivars fortsatte med nytt mannskap. I en periode eksisterte de to bandene parallelt og konsertarrangører hadde ikke alltid kontroll på hvilket av de to bandene de hadde booket til spillejobb. Saksofonist Arne Willy Foss var dessuten medlem av begge bandene i en periode. I perioden med to parallelle band, ga Ole Ivars Veteranene ut albumet Venner av oss mens Ole Ivars ga ut Ole Ivars og Kvelden venter på oss. I 1982 ga bandet som da var Ole Ivars seg, og Ole Ivars Veteranene kunne endre navn til Ole Ivars.

I 1983 tok William Kristoffersen over som bassist. Kristoffersen er utdannet ved Musikkhøgskolen i Oslo og har siden han startet i bandet skrevet de aller fleste sangene til bandet. Blant de mest kjente sangene han står bak er «Nei så tjukk du har blitt», «Jag trodde änglarna fanns», «En får væra som en er», «Kongen av campingplassen», «Kalle med fela», «Spellemannsblod», «Fem gule enker» og «Samefolkets land». Sistnevnte er skrevet sammen med Tore Halvorsen som tok over som vokalist i 1988. Kristoffersen har også vært administrativ leder fra han startet i bandet.

Ole Ivars har også gjort det bra på Norsktoppen. I perioden 1993–1994 lå sangen «Spellemannsblod» totalt 77 uker på listen, noe som lenge var rekord. Sangen gjorde det dessuten best på Norsktoppen begge disse årene, og kom på tredjeplass under kåringen av tidenes melodi på listen i 2003. De vant også i 1995 med «Fem gule enker», jubileumssangen til deres 30-årsjubileum. Dette hattricket på Norsktoppen har ingen andre artister klart. De vant tre år på rad med to sanger, «Spellemannsblod» og «Fem gule enker», skrevet av bassisten i bandet, William Kristoffersen. Under Spellemannprisen 1996 ble de de første til å vinne den nyopprettede kategorien danseband med albumet Dans på Skjermertopp. De har siden vært nominert totalt tolv ganger og mottatt syv spellemannpriser i samme klasse. I 1999 ga de ut en av sine mest kjente album; Ole Ivars i 2000, som inneholder bl.a. «Nei så tjukk du har blitt» og «Jag trodde änglarna fanns». Samme år fikk de også den høythengende prisen, Årets spellemann som første og hittil eneste danseband.

I forbindelse med 40-årsjubileet i 2004 ble bandet hedret med albumet En annen dans hvor tyve norske toppartister i alle sjangre fremførte sin versjon av en Ole Ivars-låt. Under jubileumsfeiringen i Vikingskipet på Hamar var også en rekke av disse artistene med å hylle dem. Samme år spilte Ole Ivars for første gang konserter i Oslo Konserthus og i Olavshallen i Trondheim, også her med fulle hus. I tillegg skapte de historie ved å fylle Råholt kirke tre ganger samme kveld til julekonsert dette året, noe som var gruppens aller første konsert i det kirkelige rom. I jubileumsåret mottok de også hele tre kulturpriser: Hedmarksprisen, Hedmark fylkeskommunes kulturpris og Gammleng-prisen, en riksdekkende pris gitt av Fond for utøvende kunstnere. De ble også samme år kåret til Tidenes Norske Danseband av NRK.

Ole Ivars har etter hvert også spilt en god del i utlandet. I de siste årene har de blant annet spilt med stor suksess i Sverige, på Færøyene og i Spania. I november 2007 fikk de for første gang gullplate i Sverige for 20 000 solgte eksemplarer av dobbeltalbumet Ole Ivars 40 Beste.

I 2008 deltok bandet i Melodi Grand Prix med sangen «Som i himmelen». Den 12. april 2008 spilte Ole Ivars på åpningen av Den Norske Opera & Ballett med operasjef Bjørn Simensen og operasanger Eli Kristin Hagen som gjesteartister. Begivenheten var så spesiell at det ble vist i nyhetssendingene på TV 2. Den 20. juni samme år deltok Ole Ivars på VG-lista Topp 20s show på Rådhusplassen i Oslo som eneste danseband. Konserten ble direktesendt på NRK og bandet framførte sangen «Nei så tjukk du har blitt» foran 50 000 mennesker. William Kristoffersen fikk for øvrig Kongens fortjenstmedalje i sølv i mai 2009, for nettopp ekstraordinær innsats, og mangfoldige bidrag til norsk underholdningsmusikk.

I anledning bandets 50-årsjubileum i 2014 har Ole Ivars utgitt dobbeltalbumet Ole Ivars 50 år i 2013. På denne utgivelsen har bandet fått med seg Lynn Anderson, som synger duett med vokalist Tore Halvorsen på «You are the light of my life», som er en engelskspråklig versjon av «Jag trodde änglarna fanns». CD 1 består av nye innspillinger, og CD 2 består av bandets 20 beste sanger utvalgt av Se og Hørs lesere. Ole Ivars feiret sitt 50-årsjubileum i Vikingskipet på Hamar den 4. oktober 2014. Konserten ble tatt opp av NRK og ble vist på NRK1 den 19. desember 2014.

I april 2014 satte Torshovteatret, som ligger under Nationaltheateret, forestillingen En får væra som en er – En Ole Ivars-musikal om Ole Ivars. Det er for det meste bygget over William Kristoffersens musikk og tekst, med få unntak. Denne forestillingen har høstet kun terningkast fem til seks i alle landets aviser. Kristoffersen har uttalt at dette var som å reise en statue av bandet i Oslo. Det blir kjørt 40 forestillinger og det har hele tiden gått for fulle hus, for folk fra alle samfunnslag.

Trommeslager Arild Engh døde 18. april 2017.[4] Han spilte sin siste konsert som Ole Ivars-medlem i desember 2014, og siden den gang har Morten Nyhus vikariert for Engh. Nyhus er nå fast medlem i Ole Ivars.

5. november 2018 kom nyheten om at Tore Halvorsen slutter som vokalist. Hans siste konsert som vokalist i Ole Ivars ble 10. desember 2018 i Råholt kirke i Akershus.[5] Ny vokalist fra 2019 ble Espen Hagen Olsen fra Moelv, som var frontfigur i dansebandet Sogns. Han var også vikar for Halvorsen da han ble hjerteoperert på våren 2017.

I et presseskriv kunngjorde bandet 28. juli 2022 at Ole Ivars legger opp etter avskjedsturneen som skal gå fra september 2022 til høsten 2023.[6] De bestemte seg senere for å fortsette et år til, og avsluttet deres karriere med en avskjedskonsert i Oslo Spektrum sammen med Kringkastingsorkestret 19. oktober 2024, 60 år etter bandet ble dannet.[7] De fikk tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2023.[3]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Siste medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av Ole Ivars Veteranene

[rediger | rediger kilde]

Bandet som eksisterte i perioden 1979–1982 med tidligere Ole Ivars-medlemmer og i deretter tok over navnet Ole Ivars:

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Andre album

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • 1966: «Jeg har alltid en venn i gitaren» / «To små forglemmegei»
  • 1966: «Barndomshjemmet» / «En rødhåret jente»
  • 1967: «Helgedagskveld i timmerkojan» / «Lilla Karin»
  • 1967: «Jag har alltid en vän i gitarren»
  • 1967: «Gammal kärlek rostar aldrig» / «Silvermånen över bergen»
  • 1967: «Regnets rytme» / «En stjernenatt»
  • 1968: «Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg» / «Line»
  • 1968: «Hun er 18 år i dag» / «Det hjelper slettes ikke»
  • 1968: «Da du var min» / «Får jeg gi deg noen blomster»
  • 1969: «La-la-la en enkel melodi» / «Elske litte grann»
  • 1969: «Vandre livet hånd i hånd med deg» / «Sommercalypso»
  • 1969: «Om igjen» / «Jeg vil se deg smile»
  • 1969: «Vekstsentervalsen» / «Syv ensomme kvelder»
  • 1970: «Regnet det bare øser ned» / «Det går nok bra»
  • 1970: «Sjømannen og stjernen» / «Den gamle gule flymaskin»
  • 1972: «Din og min melodi» / «Fri som fuglen»
  • 1972: «Glem den snø som falt i fjor» / «Beate Christine»
  • 1972: «Akersgatens swimmingpool» / «Gjøre noe av ingenting» (Utgitt som Terje Scott & Ole Ivars)
  • 1975: «Når et barn blir født» / «Tjo hei og spark i taket»
  • 1976: «Hey Paula» (m/Ingrid Elisabeth Johansen, Lasse og Steinar) / «Diana» (m/Lasse og Steinar)
  • 1979: «Grønt lys» / «Kvelden venter på oss»
  • 1980: «Heia Ørn» / «Ørn-gutt, hei»
  • 1981: «Lennon on my mind» – norsk / «Lennon on my mind» – engelsk (Glenn Tharaldsen & Ole Ivars)
  • 1992: «Kalle med fela (når det er sommer og lørdagskveld)» / «En 11-årings kjærlighet»
  • 1993: «Spellemannsblod» / «Fadderi faddera»
  • 1994: «Fem gule enker» / «Regnets rytme (1967)»
  • 1998: «Samefolkets land» / «Vi dro på cruise»
  • 1999: «I mitt hjärta brinner lågan» / «Jag trodde änglarna fanns» (m/Kikki Danielsson)
  • 2005: «Vi tar det tel manda'n» / «En bit ta Värmland»
  • 2006: «Verdens beste sjåfør» / «Det er aldri fred å få»
  • 2008: «Som i himmelen»
  • 2009: «Bare går og tar en øl»
  • 2010: «Damene i kassa»
  • 2011: «Kun en solskinnsdag»
  • 2011: «Uten trailer'n stopper landet»
  • 2016: «Smørebussen 2016»
  • 2018: «Tanajoiken»
  • 2018: «Nå kjæm jula snart»
  • 2019: «Du må ha trua»
  • 2019: «Sommarslåta»

DVD-er

[rediger | rediger kilde]
  • 2002: Historien om Ole Ivars
  • 2004: 40 år med Ole Ivars og gjester i Vikingskipet
  • 2006: Dans på Skjermertopp
  • 2007: Jag trodde änglarna fanns
  • 2007: Vi lever i håpet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i «Spellemannprisens arkiv»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs
  3. ^ a b c «Årets Spellemann: Undergrunn». nrk.no. 4. april 2024. Besøkt 8. april 2024. 
  4. ^ «Ole Ivars-trommis Arild Engh er død». VG (på norsk). Besøkt 18. april 2017. 
  5. ^ «Tore Halvorsen slutter i Ole Ivars – inn rykker trafikklæreren Espen (33)». Arkivert fra originalen 6. november 2018. Besøkt 5. november 2018. 
  6. ^ Thomas Talseth; Siri Berge Christensen (28. juli 2022). «Ole Ivars legger opp». VG. Besøkt 28. juli 2022. 
  7. ^ «Ole Ivars forventer tårer under sin aller siste konsert i Oslo Spektrum». nrk.no. 6. mars 2024. Besøkt 8. april 2024. 
  8. ^ Ole Ivars i 50 år – foreløpig Glåmdalen

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Elias Akselsen 		Hedmark fylkeskommunes kulturpris
 Neste mottaker:
Knut Faldbakken
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Ivars&oldid=24755591»