Evakueringen av Dannevirke

Kart over Dannevirke

Andre slesvigske krig
Mysunde – Dannevirke – Sankelmark – Rügen – Dybbøl – Fredericia – Helgoland – London-konferansen - Als – Lundby

Grensene før krigen

Evakueringen av Dannevirke pågikk under andre slesvigske krig i 1864, da de danske styrkene evakuerte befestningen Dannevirke. Dette markerte også siste gangen befestningen var i operativ, militær drift, og anlegget har siden ligget på tysk territorium.

Anlegget

Dannevirke var det danske forsvarsanlegget som strakk seg fra det vestre Jylland til handelssenteret Hedeby i øst, det senere Slesvig ved Slien og beskyttet landets sørgrense som var Hertugdømmet Slesvigs sørgrense langs elven Eider. Før andre slesvigske krig krigen hadde Dannevirke en stor symbolkraft i Danmark og ble av mange ansett uinntakelig. Anlegget utnyttet terrenget og var militærgeografisk en naturlig forsvarlinje, da den var plassert der Jylland er på det smaleste og de vestlige områder ved Eider og Trenen var et våtmarksområde og ugjennomtrengelig for hærstyrker. Anlegget hadde i årene før krigen blitt forsterket med nye skanseanlegg tvers over hele Sønderjylland. Ved krigens start hadde anlegget 27 skanser og en bemanning på 38 000 mann.

Krigshandlingene

Men i 1864 stod den danske hær over for flere problemer. Den prøyssiske hær var bedre utrustet, både med hensyn til håndvåpen og kanoner. De tyske hærene var dobbelt så store med nytt langtrekkende artilleri. 2. februar angrep de prøyssiske styrkene med 10 000 mann de danske forpostene og fire skanser ved Mysunde. I slaget ved Mysunde lyktes det danske artilleriet å slå tilbake de prøyssiske angriperne.

Imidlertid gjorde den kalde vinteren at våtmarksområdene hadde frosset til, slik at de prøyssiske styrkene kunne rykke forbi befestningene og omringe de danske styrkene. Den danske øverstkommanderende, general Christian de Meza beordret derfor etter et krigsråd i Slesvig 4. februar at stillingene skulle evakueres den påfølgende dagen for å unngå omringning.

Reaksjoner

Retretten var et vellykket og koordinert tilbaketog gjennom en kald snøstorm tilbake til den befestede stillingen ved Dybbøl nær Sønderborg. Aksjonen ble imidlertid sterkt kritisert i opinionen sin samtid, da myndighetene hadde vektlagt hvor viktig denne befestningen var for Eiderpolitikken, som tok sikte på at hele Slesvig skulle bli en integrert del av Danmark. I ettertid er imidlertid aksjonen blitt ansett som en vellykket og militært sett nødvendig aksjon.

Siden den danske offentligheten hadde betraktet Dannevirke nærmest som uinntakelig, kom evakueringen som et sjokk og utløste uro i København. Statsminister Ditlev Gothard Monrad uttalte på møte i statsrådet 11. februar at uroen hadde mistet betydning, men at den bekreftet hans politiske mål om å fortsette kampen mot okkupasjonsstyrkene med full kraft. General de Meza ble etter et møte i statsrådet 26. februar 1864 tvunget til å gå av, til tross for kongens forsøk på å beholde ham i overkommandoen.

Litteratur

• Buk-Swienty, Tom (2008), Slagtebænk Dybbøl – 18. april 1864 – historien om et slag, København: Gyldendal,  
• Buk-Swienty, Tom (2010), Dommedag Als: 29. juni 1864 : kampen for Danmarks eksistens, København: Gyldendal,  
• Clemmesen, Michael H.; Frantzen, Ole L.; Friis, Thomas Wegener (2010), Danmarks krigshistorie, København: Gad,  
• Jørgensen, Harald (1970), Statsrådets forhandlinger 1863-1864, bd.IX. Møderne i Geheimestatsrådet 19. januar 1863-8.juli 1864, København: Munksgaard 
• Neergaard, N (1916), Under Junigrundloven,II (2 bind), København: Lindhardt og Ringhof 
• Skou, Kaare R. (2008), Land at lede: Folkestyrets dramatiske historie fra Grevinde Danner til Anders Fogh, København-Kristiania: Forlag,  

Eksterne lenker

• Rømningen af Dannevirke

Autoritetsdata