Eurosentrisme

Eurosentrisme vil si å behandle Europa eller i videre forstand Vesten som sentrum for verdens begivenheter, eller for å bruke Europa og Vestens kultur og historie som tolkningsramme for andre verdensdeler.^[1]^[2]^[3]

Begrepet om eurosentrisme begynte å få sitt nåværende innhold sist i 1970-årene, da den fransk-egyptiske marxistiske økonomen Samir Amin brukte det for å beskrive sin avhengighetsteori om kapitalistisk utvikling.^[4]

Begrepet har fått særlig stor betydning for fagfeltet utviklingsstudier. Å bruke Europas utviklingshistorie som målestokk for andre lands utvikling, vil være en eurosentrisk betrakningsmåte.^[1]^[5]

Historiker Terje Tvedt skriver om sin metodebruk i Verdenshistorie: med fortiden som speil (2020):

«En globalhistorisk tilnærming må bryte ut av den provinsialismen som har gjort vestlige verdier og tradisjoner til historiens naturlige målestokk, og som plasserte Europa ikke bare i sentrum, men som forbildet alle søkte å bli lik. En slik form for eurosentrisme fører til at store deler av verdenshistorien blir holdt utenfor billedrammen, og gjør den i bunn og grunn uforståelig, slik også europeisk historie blir vanskelig å forstå ved å bli oppfattet både som målestokk og alle tings sentrum.»^[6]

Referanser

^ ^a ^b Sundberg, Juanita (2009). «Eurocentrism». I Kitchin, Rob og Thrift, Nigel. International Encyclopedia of Human Geography (på engelsk). Elsevier Science. s. 638–643. ISBN 978-0-08-044910-4.
^ Frank, André Gunder (2010). «Eurocentrism». Berkshire Encyclopedia of World History (på engelsk) (2 utg.). Berkshire Publishing Group. ISBN 978-1-933782-65-2.
^ Pokhrel, Arun Kumar (2011). «Eurocentrism». I Chatterjee, Deen K. Encyclopedia of Global Justice (på engelsk) (1 utg.). Springer. s. 321–325. ISBN 978-1-4020-9160-5. doi:10.1007/978-1-4020-9160-5_25.
^ Amin, Samir (1992) [1988]. Eurosentrismen: kritikk av en ideologi. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Forlaget Oktober. ISBN 82-7094-581-1.
^ Dibua, Jeremiah I. (2010). «Eurocentrism». I Irele, F. Abiola og Jeyifo, Biodun. The Oxford Encyclopedia of African Thought (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-533473-9.
^ Tvedt, Terje (2020). Verdenshistorie: med fortiden som speil. oslo: J.M. Stenersens forlag. s. 21. ISBN 978-82-7201-700-1.

Se også

orientalisme

[Sundberg-1] Sundberg, Juanita (2009). «Eurocentrism». I Kitchin, Rob og Thrift, Nigel. International Encyclopedia of Human Geography (på engelsk). Elsevier Science. s. 638–643. ISBN 978-0-08-044910-4.

[2] Frank, André Gunder (2010). «Eurocentrism». Berkshire Encyclopedia of World History (på engelsk) (2 utg.). Berkshire Publishing Group. ISBN 978-1-933782-65-2.

[3] Pokhrel, Arun Kumar (2011). «Eurocentrism». I Chatterjee, Deen K. Encyclopedia of Global Justice (på engelsk) (1 utg.). Springer. s. 321–325. ISBN 978-1-4020-9160-5. doi:10.1007/978-1-4020-9160-5_25.

[4] Amin, Samir (1992) [1988]. Eurosentrismen: kritikk av en ideologi. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Forlaget Oktober. ISBN 82-7094-581-1.

[5] Dibua, Jeremiah I. (2010). «Eurocentrism». I Irele, F. Abiola og Jeyifo, Biodun. The Oxford Encyclopedia of African Thought (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-533473-9.

[6] Tvedt, Terje (2020). Verdenshistorie: med fortiden som speil. oslo: J.M. Stenersens forlag. s. 21. ISBN 978-82-7201-700-1.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]