Eugenia av Roma
| Eugenia av Roma | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Roma Alexandria[1] | ||
| Død | ca. 25. des. 262[2] Roma | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Eugenia av Roma, også Eugenia av Alexandria (født rundt 180 i muligens i Roma; død tradisjonelt angitt som 25. desember[3] 258 i Roma) var en legendarisk kjent martyr, med en popularitet i store deler av Europa.[4]
Hun æres som helgen både av den katolske kirke og de ortodokse kirker; med kalenderminnedager henholdsvis den 25. og den 24. desember. I den armenske apostoliske kirke er minndagen den 23. januar.[5] Hun er medtatt i Legenda aurea («Den gylne legende»).
Navn
[rediger | rediger kilde]Hennes greske navn betyr god + født = av edel byrd.
Liv og legende
[rediger | rediger kilde]Ifølge en livshistorie som allerede var utbredt i senantikken, skal Eugenia ha vært datteren til den romerske prefekt Filip. Hun kom til Alexandria med foreldrene fra Roma rundt år 185 etter at Filip var blitt utnevnt til prefekt for Egypt av keiser Commodus.
Hun ble opfostret av de to brødrene Protus og Hyacinthus, leste apostelen Paulus' brev, og konverterte til kristendommen. For å kunne leve sin tro i klosterets avskilthet, forkledte hun seg som mann og gikk inn i et kloster sammen med sine to fortrolige og lærere, evnukkene Protus og Hyacinthus. Der ble hun døpt sammen med sine ledsagere av biskop Helenus av Heliopolis.
Ifølge legenden ble hun valgt til abbed i klosteret sitt like etter (hun var fortsatt ikke avslørt som kvinne). Siden hun var kjent for å ha helbredende krefter, ble hun oppsøkt av mange mennesker som søkte hjelp. Da en ung kvinne ble forelsket i den antatte «abbed Eugenius» og ble avvist av ham, ble Eugenia anklaget av henne for påstått utukt med prefekten, en parallell til den bibelske anklagen fra Potifars kone mot Josef.[6] Hun måtte da svare for prefekten, som var hennes egen far. Eugenia åpenbarte seg for ham som hans datter, hvorpå Filip også konverterte til kristendommen. Filip ble deretter avsatt og, ifølge legenden, senere valgt til biskop av de kristne i Alexandria, men myrdet av leiemordere som hans etterfølger som prefekt hadde satt på ham.
Eugenia vendte deretter tilbake til Roma med moren Claudia og med sine følgesvenner Protus og Hyacinthus. Etter at hun skal ha tatt seg av enker i Roma sammen med moren Claudia, henvendte Basilla, en slektning av keiser Valerian, seg til henne og ba om besøk. Ifølge legenden sendte Eugenia deretter følgesvennene sine Protus og Hyacinthus til Basilla for å forkynne troen for henne. Da Basilla ble døpt og i den forbindelse brøt en eksisterende forlovelse, saksøkte den avviste forlover henne for keiseren. Han fikk Basilla, Protus og Hyacinthus arrestert og arresterte også Eugenia som en pådriver sammen med moren Claudia. Sammen med sine følgesvenner ble Eugenia fordømt som kristne, og halshugget.
Resepsjon, historisitet, grav
[rediger | rediger kilde]Den hellige Eugenia livshistorie er sannsynligvis en legendarisk utsmykning av en faktisk attestert martyrdød til en romersk kvinne fra kristenforfølgelsene under keiserne Valerian og Gallienus. Årene 258 eller 262 antas å være dødsårene det står mellom. Biografien er sannsynligvis nært knyttet til en rekke lignende legendariske martyrdomsvitnesbyrd fra samme tid fra Valerians forfølgelse av kristne. Eugenia er nevnt som en hellig martyr av blant andre Avitus av Vienne og Venantius Fortunatus.
Graven til en martyr Eugenia er attestert i Coemeterium Aproniani på Via Latina i Roma.[7] En basilika ble bygget over denne graven, og ble restaurert på 800-tallet av datidige paver, pave Johannes VII og pave Hadrian I.[8][9] Verken graven eller kirken har overlevd til i dag. Det sies at levninger fra basilikaen vle overført av pave Stefan V til basilikaen Santi XII Apostoli inne i Roma.
Det er en liten landsby nord i Portugal med navnet Santa Eugenia som har en kirke med et maleri av Saint Eugenia kledd som en gutt i romersk antrekk. En lokal legende sier at Eugenia passerte dette området på en nærliggende romervei og gjennom Moure, som ligger i et viktig skjæringspunkt mellom gamle romerveier.
Det er også en grav som dateres fra rundt 1000 e.Kr. i den portugisiske byen Barcelos, høyt på en høyde: Der er det skrevet «St Eugenias grav». Det er mulig at dette er graven til Eugenia.
I løpet av middelalderen ble noen helgener overført fra Roma til perifere deler av Europa av munker. Patrick J. Geary, i sitt verk Furta Sacra (= hellige tyverier), uttaler at «den 5. april 838 dukket en munk ved navn Felix opp i Fulda i Tyskland med relikvier av de hellige Cornelius, Callistus, Agapitus, Georgius, Vincentius, Maximus, Cecilia, Eugenia, Digna, Emerita og Columbana».[10]
Sta. Eugenia-kirker
[rediger | rediger kilde]En rekke katolske kirker er dedisert til den hl. Eugenia, de aller fleste av dem i Frankrike, i Biarritz, Canrdoy; Erloy, Eugénie-les-Bains, Marnes-la-Coquette, Ortaffa, Pontonx-sur-l'Adour, Puisieux-et-Clanlieu, Rilly-sur-Loire, Saillagouse, Sainte-Ouenne, Souanyas, Tresmals d'Elne. Man finner dem også på den iberiske halvøy (Spania, Portugal).
Den mest sentralt beliggende katolske kirke i Stockholm er Santa Eugenia innenfor en bygårdsfasade ved Kungsträdgården. Men her dreier det seg om en annen katolsk helgen; den hellige Eugenia, abbedisse (700–735) ved klosteret Mont Odile i Alsace.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk20241239315, besøkt 8. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Orthodox Encyclopedia ID 187019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliotheca Sanctorum, vol. V, coll. 181-183, voce a cura di Gian Domenico Gordini.
- ^ BHL, II, s. 1051, nn. 6975-6977.
- ^ «Commemoration of the Virgin Eugine, her father - Philippus, her mother Klothia and her two servants». Araratian Patriarchal Diocese of the Armenian Apostolic Church. Besøkt 4. januar 2014.
- ^ 1 Mos 39, 1-21
- ^ G.B. De Rossi, RSC, I, pp. 180-181.
- ^ Lib. Pont., I, pp. 385, 510.
- ^ Commentarius i Martyrologium Hieronymianum, utgitt av H. Delehay (1931), under 25. desember
- ^ Patrick J. Geary, Furta Sacra: Thefts of Relics in the Central Middle Ages (Princeton: Princeton University Press, 1990), 48.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Giovanni Battista de Rossi, La Roma Sotterranea Cristiana descritta ed illustrata (6 voll.), Roma 1864-1877.
- Liber Pontificalis. Texte, introduction et commentaire par l'abbé L. Duchesne (2 voll.), Paris-Torino 1886-1892.
- Bibliotheca Hagiographica Latina, antiquae et mediae aetatis, ediderunt Socii Bollandiani, Bruxelles 1900-1901.
- Bibliotheca Sanctorum (12 voll.), Istituto Giovanni XXIII della Pontificia Università Lateranense, Città nuova, Roma 1961-1971.
- Gottfried Keller beskriver utførlig Eugenialegenden i sin novellesyklus Sieben Legenden (1872), skjønt med tydelige avvik fra senantikkens forbilder.