Eternit
Eternit er et registrert varemerke for byggemateriale.[1] Navnet kommer av at materialet ble markedsført som et «evig, evigvarende» byggemateriale, dannet fra latin aeternus, jf. engelsk eternity, «evighet».[1]
Materialet ble mest lagd av asbestfibre blandet med sement i forholdet 1:9. Fordelen med eternit er at materialet holder seg uansett temperatur og vær. Eternit har bl.a. blitt brukt til å kle husvegger, og som takplater. En eternitvegg trenger ikke husmaling, slik f.eks. trevegger gjør. Eternit har god flammebestandighet, da det inneholder asbest. I Norge ble eternit mye brukt i 1950- og 1960-årene.
Helsefare
[rediger | rediger kilde]Etter hvert kom det frem at ved produksjon av og saging i eternit, ble det dannet helsefarlig støv. Dette er årsak til sykdommen asbestose, og er svært kreftfremkallende. Asbestose ble allerede oppdaget i begynnelsen av 1900-tallet. Lungekreft forårsaket av asbestose ble i Tyskland anerkjent som yrkessykdom så tidlig som i 1943. Eternit er klassifisert som spesialavfall.
I slutten av 1970-årene og i 1980-årene viste det seg at mange ansatte ved eternitfabrikker var blitt syke. I 1978 ble det innført forbud mot asbestholdige bygningsplater for innvendig bruk, og i 1979 ble forbudet utvidet til også å omfatte bygningsplater til utvendig bruk.
Produksjon i Norge
[rediger | rediger kilde]Norsk Eternit-Fabrikk startet produksjon av eternitplater i Slemmestad i 1946. Fabrikken var den eneste i Norge og var eid av Christiania Portland Cementfabrik, som i 1968 ble en del av Norcem. På det meste hadde fabrikken 350 ansatte, og en årsproduksjon på 70 000 tonn. Fabrikken ble nedlagt i 1980. Det nedlagte fabrikkanlegget ble grunnlaget for Bjerkås nærings- og industrianlegg.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «eternitt», NAOB
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gartmann, Frithjof (1990): Sement i Norge 100 år. Oslo