Hopp til innhold

Eskapisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bondeinteriør, maleri av Johannes Engel med kvinne som synes å (dag)drømme om en annen tilværelse.
Kong Ludwig II av Bayern var kjent for sin eskapisme, som innebar hans beundring for verkene til Richard Wagner.[1] I denne karikaturen er han fremstilt i rollen som den legendariske kong Lohengrin, en figur som Wagner benyttet i sin opera Lohengrin (1850).

Eskapisme (fra engelsk escapism, avledet av escape, «unnkomme, flykte»)[2][3] eller virkelighetsflukt[2] betegner en flukt fra virkeligheten i form av eksempelvis dagdrømmer. Eskapisme er et forsøk på å glemme eller å unngå virkelighetens problemer eller ubehagelige følelser, som eksempelvis kjedsommelighet, ansvar ubehag eller angst. Uttrykket brukes ofte i nedsettende betydning.[2][4]

Mange aktiviteter som er normale deler av en sunn tilværelse (eksempelvis å spise, sove, trene, seksuell aktivitet) kan også bli veier for eskapisme når de blir tatt til ekstreme eller ute av riktig kontekst; og som et resultat har ordet «eskapisme» ofte en negativ konnotasjon, noe som antyder at eskapister er ulykkelige, med manglende evne eller vilje til å knytte seg meningsfullt med verden og ta nødvendige skritt for det.[5] Faktisk definerte Oxford English Dictionary eskapisme som «Tendensen til å søke, eller praksisen med å søke, distraksjon fra det som normalt må tåles».[6]

Eskapistisk litteratur

[rediger | rediger kilde]

I bredere betydning betegner eskapisme en rekke litterære sjangre under det noe nedsettende samlebegrepet eskapistisk litteratur. Det kan være så mangt, som kiosklitteratur, science fiction, fabelprosa, romantikk og kjærlighetsfortellinger, «husmorporno»,[7] helteskildringer (gjerne historiske), enkle tegneserier, western, detektivfortellinger, krigslitteratur av fiktiv art, – kort sagt alt lesestoff som gir mulighet for å drømme seg vekk eller inn i andre liv og roller der hverdagen er annerledes og kanskje bedre, enn her og nå.

Eskapistisk litteratur kan defineres som en form for fiksjon som gir eskapisme ved å fordype leserne i en «ny verden» skapt av forfatteren.[8] Sjangeren har som mål å kompensere for en virkelig verden leseren oppfatter som vilkårlig og uforutsigbar sammenlignet med de klare reglene for den konstruerte «nye verden».[8] Vanligvis tilbyr en forfatter av eskapistisk fiksjon struktur, rasjonalitet og løsning på problemer og legger til rette for mentalisering; det vil si at eskapistisk fiksjon oppmuntrer til psykologisk engasjement fra leseren.[8] Eskapistisk litteratur blir gjerne satt i kontrastert til realisme, som konfronterer leseren med den harde virkeligheten i form av eksempelvis krig, sykdom, familiedysfunksjon, kriminalitet, utestengning, død, og videre.[9] Den omfatter en rekke forskjellige sjangere innenfor den; enhver fiksjon som fordyper leseren inn i en verden som er forskjellig fra deres egen, er fundamentalt eskapistisk fiksjon.[10] Eskapistisk litteratur tar sikte på å gi leserne fantasifull underholdning i stedet for å ta opp moderne problemstillinger og framprovosere seriøse og kritiske tanker.[11]

Historisk sett har kunsten, og spesielt litteraturen, blitt anerkjent for sin evne til å distrahere leserne fra virkelighetens vanskeligheter. Under den store depresjonen vendte leserne seg til eskapistisk fiksjon da den ga dem en mental flukt fra den dystre økonomien i denne perioden.[12] Skjønnlitterære bøker og romaner var et rimelig og enkelt virkemiddel for lesere til å flykte inn i en annen verden, så folk brukte eskapistisk fiksjon for å gi dem en midlertidig psykologisk flukt fra virkeligheten i deres verden.[12]

Eskapistisk litteratur har ikke en formell litterær definisjon og kan på ulike måter brukes som et synonym for sjangerfiksjon, kommersiell skjønnlitteratur, populær skjønnlitteratur eller formellitteratur (som følger faste normer for form og innhold) og om lesernes forventninger ved at de går til en bestemt litterær sjanger i forvisningen om at de får den litterære fortellingen de vil lese.[13]

Således kan argumenteres for at nesten all skjønnlitteratur og selve lesningen i seg selv er en form for jakt på eskapisme.[14]

J.R.R. Tolkien, filolog og forfatteren bak Ringenes herre, er en av de essensielle forfatter av eskapistisk fiksjon i frambringelsen av en alternativ verden, og han gjorde selv tanker om eskapistisk litteratur. I essayet «On Fairy-Stories» (1947) innrømmet han at eventyr var en form for flukt, men mente folk burde tillatelse til en flukt fra verden av fabrikker, maskingevær og bomber.[15] Tolkien benyttet allegorien om en fange i et fengsel:

«Hvorfor skal en mann bli foraktet hvis han befinner seg i fengsel og prøver å komme seg ut og gå hjem? Eller om han, når han ikke kan gjøre det, tenker og snakker om andre temaer enn fangevoktere og fengselsmurer? Verden utenfor har ikke blitt mindre virkelig selv om fangen ikke kan se den.»
—Tolkien[16]

De populære titlene som Harry Potter-serien av skrevet av J.K. Rowling, Krønikene om Narnia av C.S. Lewis, Dødslekene av Suzanne Collins og nevnte Tolkiens Ringenes herre, er eksempler på eskapistisk fiksjon. Hver av disse romanene lar leseren i hovedsak flykte inn i en fantasiverden som ikke er deres egen. Det kan hevdes at disse romanene, og lignende romaner, bidrar til forståelsen av at eskapistisk fiksjon ikke er en negativ betegnelse ved å hevde at litterære skjønnlitterære kritikere misforsto begrepet eskapisme som fornektelse eller unndragelse av virkelige spørsmål framfor å være en lagdelt og kompleks måte å se verden på, og at eskapisme og realisme ikke nødvendigvis utelukker hverandre.[14]

Disse romanene kan forsvares med at de kan gi leserne et moralsk kompass eller en form for lærdom ved leksjoner, de kan tolkes som et medium for å representere og overvinne et individs personlige frykt, mangler og til tider behovet for denne «flukten». Den sekundære eller den fantastiske verden er noe som tett speiler den primære og ville ikke vært vellykket eller tilfredsstillende hvis leserne ikke kunne forestille seg den som realistisk og relaterbar.[17] Eskapistisk skjønnlitteratur bruker narrative strategier som engasjerer og fordyper leserne, samtidig som leseren holder distanse fra deres verden og samfunnet. Eskapistisk litteratur søker å engasjere leserne i reflekterende og nysgjerrige prosesser som oppmuntrer leserne til å stille spørsmål ved og utfordre sine egne kulturelle og sosiale realiteter. Et sentralt element i eskapistisk fiksjon er å bruke teknikker som oppmuntrer leserne til å gå inn i en ny verden, samtidig som de konstruerer en posisjon med kritisk engasjement. Det vil si en posisjon der leserne oppmuntres til å tenke kritisk og reflektere over samtidens sosiale ideologier; identitet, handlefrihet, miljø, sosiale konstruksjoner, politikk og lignende.[18]

Fluktskala

[rediger | rediger kilde]

Den norske psykologen Frode Stenseng har presentert en dualistisk modell for eskapisme i forhold til ulike typer aktivitetsengasjement. Han diskuterer paradokset at den flyende tilstanden (med henvisning til Mihaly Csikszentmihalyi) ligner psykologiske tilstander som kan oppnås gjennom handlinger som narkotikamisbruk, seksuell masochisme og selvmordstanker (Roy Baumeister). Følgelig utleder han at tilstanden for flukt kan ha både positive og negative betydninger og utfall. Stenseng argumenterer for at det eksisterer to former for eskapisme med ulike affektive utfall avhengig av motivasjonsfokuset som ligger bak fordypningen i aktiviteten. Eskapisme i form av selvundertrykkelse stammer fra motiver for å flykte fra ubehagelige tanker, selvoppfatninger og følelser, mens selvutvidelse stammer fra motiver for å få positive opplevelser gjennom aktiviteten og å oppdage nye sider ved seg selv. Stenseng har utviklet «fluktskalaen» for å måle selvundertrykkelse og selvutvidelse i folks favorittaktiviteter, som sport, kunst og spill. Empiriske undersøkelser av modellen har vist at:[19]

  • de to dimensjonene er tydelig forskjellige med hensyn til affektive utfall
  • noen individer er mer tilbøyelige til å engasjere seg gjennom én type eskapisme
  • situasjonsbetingede nivåer av velvære påvirker typen eskapisme som blir dominerende på et bestemt tidspunkt[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Workman, Leslie J. (1994): Medievalism in Europe. Boydell & Brewer. ISBN 9780859914000; s. 241.
  2. ^ a b c «eskapisme», NAOB
  3. ^ «escapism (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «escapism», Cambridge English Dictionary
  5. ^ Baggett, David; Habermas, Gary R.; Walls, Jerry L. (2009): C. S. Lewis as Philosopher: Truth, Goodness, and Beauty, s. 260.
  6. ^ Sitert i Shippey, Tom (1992): The Road to Middle-Earth, s. 285.
  7. ^ husmorporno, NAOB
  8. ^ a b c Galgut, Elisa (2019): «Literary Form and Mentalization», The Oxford Handbook of Philosophy and Psychoanalysis (1. utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/oxfordhb/9780198789703.013.30
  9. ^ Crossen, Cynthia (2012): «Escapist Fiction», The Wall Street Journal. Eastern Edition. (betalingsmur)
  10. ^ MasterClass (2021): «What is Speculative Fiction? Defining and Understanding the Different Genres of Speculative Fiction».
  11. ^ Hasa (2016): «What Is Escapist Literature», Pediaa.com.
  12. ^ a b Cappello, Mary (2017): «How We Escape It: An Essay», JSTOR Daily.
  13. ^ «Expanding Romance Market», New York Times. 8. mars 1982.
  14. ^ a b Hussain, Sana (2014): «Literary or Not – The Reality of Escapist Fiction», The Missing Slate. Issue 12.
  15. ^ Special to The New York Times. (1973): «J. R. R. Tolkien Dead at 81; Wrote Lord of the Rings: Creator of a World Escapist Literature», New York Times (1923-Current File), s. 18-.
  16. ^ Templeton, Molly (9. januar 2025): «Trying and Failing to Figure Out “Escapism” in Books», Reactormag.com
  17. ^ Mazour, Abbigail (2018): The Reality of Escape in Fantasy. Honors Theses, University of Nebraska-Lincoln. s. 54.
  18. ^ Hodder, Lindsey Alexandra (2014): Engaging escapism: narration and persuasion in young adult fantasy fiction. Macquarie University, Sydney, Australia.
  19. ^ a b Stenseng, Frode; Rise, Jostein; Kraft, Pål (2012): «Activity Engagement as Escape from Self: The Role of Self-Suppression and Self-Expansion», Leisure Sciences. 34 (1): 19–38. doi:10.1080/01490400.2012.633849. S2CID 144379054.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eskapisme&oldid=24961580»