Erwin Heinrich Doose
| Erwin Heinrich Doose | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1909 Kiel | ||
| Beskjeftigelse | Oberscharführer, slakter, kriminalassistent, torturist | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Dømt for | Tortur | ||
| Dom | Tvangsarbeid | ||
Erwin Heinrich Doose (1909–?) var en tysk SS-Oberscharführer og kriminalassistent som tjenestegjorde under andre verdenskrig, særlig i Norge. Han er mest kjent for sin tjeneste ved Gestapo i Oslo og Drammen, hvor han ble involvert i alvorlige forbrytelser, inkludert tortur av fanger.[1][2]
Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Doose ble født i Kiel, Tyskland, og hans far var en maskinbygger. Han vokste opp hos besteforeldrene på en gård, og etter å ha lært yrket som slaktersvenn, ble han slaktermester i 1936. Han tok deretter stillinger som butikksjef i flere tyske byer, inkludert Rostock, Eberswalde og Berlin. I 1940 begynte han frivillig polititjeneste for å unngå militærtjeneste, først ved Orpo i Berlin-Spandau, deretter gjennomførte han aspirantkurs i Pretzsch og ble medlem av Grepo. Fra oktober 1941 tjenestegjorde han ved Gestapo i Danzig.[2][1]
Tjeneste i Norge[rediger | rediger kilde]
Doose ble beordret til Norge i februar 1942, hvor han først tjenestegjorde ved Gestapo i Oslo, før han ble overført til Drammen i april 1944. Han deltok i flere alvorlige handlinger under sitt opphold i Norge, inkludert tortur av fanger og henrettelse av motstandsmedlemmer. Doose ble personlig livvakt for Terboven, en sentral skikkelse i den tyske okkupasjonsmakten, i en periode fra september til desember 1942.[1][2]
Krigsforbrytelser og rettslig forfølgelse[rediger | rediger kilde]
Doose ble satt under tiltale ved Eidsivating Lagmannsrett for flere tilfeller av tortur og mishandling begått mot norske fanger. Blant annet var han involvert i mishandlingen av Frits Andersen, Anders Tveten, Ole Ingmar Guttormeen, og flere andre. Under forhør brukte han ulike former for tortur, inkludert slag med køller og stokker, samt neddykking i iskaldt vann.
Under rettsoppgjøret ble det også reist tiltale mot Doose for drapene begått av sikkerhetspolitiets enhet i Drammen, hvor han var en del av styrken. Men under en dramatisk hendelse i november 1944, ble Doose selv offer for et bakholdsangrep utført av norske motstandsfolk. Han ble såret og måtte gjennomgå et lengre sykehusopphold før han kunne gjenoppta tjenesten. Dette angrepet, sammen med hans påfølgende sykehusopphold, førte til at han ikke var direkte involvert i de senere drapene begått av hans enhet.
Erwin Heinrich Doose ble dømt til ni års tvangsarbeid for sine forbrytelser begått under okkupasjonen. Han ble en av mange tyske krigsforbrytere som ble stilt for retten i Norge under rettsoppgjøret etter krigen. Dommen mot ham ble avsagt den 7. mai 1946 ved Drammen Politikammer.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ a b c d «Skanna materiale: Landssvikarkivet, Oslo politikammer, RA/S-3138-01/D/Dl/L0002/0004: Krigsforbrytere / Alf. 4, 1945-1950, s. 7». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 26. mai 2024.