Hopp til innhold

Ernst Rode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Rode
Født9. aug. 1894Rediger på Wikidata
Walim, Lower Silesian Voivodeship
Død12. sep. 1955Rediger på Wikidata (61 år)
Göttingen
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel[1]

Ernst August Rode (1894–1955)[2] var en tysk generalmajor i Schutzpolizei samt SS-Brigadeführer og generalmajor i Waffen-SS.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Ungdom og første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

På skolen oppnådde han middels modenhet. Deretter dro han til Magdeburg og begynte på en læretid som tekstilkjøpmann. Kort tid etter utbruddet av første verdenskrig gikk han som frivillig til hæren som kanonér i Reserve-Feltartilleriregiment 49, hvor han tjenestegjorde fra 10. august 1914 til 12. desember 1918. Etter forfremmelsen til korporal 1. mars 1915, ble han ved krigens slutt 21. desember 1918 dimittert fra aktiv tjeneste som reserveoffiserskandidat med graden visekorporal av reserven.[3]

Freikorps og Schutzpolizei

[rediger | rediger kilde]

Fra 21. januar 1919 tilhørte han Freikorps Leib-Kurassier-Regiment "Großer Kurfürst" frem til 25. juli 1919. Deretter fortsatte han utdannelsen som tekstilkjøpmann, men allerede tidlig i juni 1920 sluttet han seg til Schutzpolizei, som ansatt ham som politivakmester. Her fulgte han offisersløpet og ble forfremmet til politiløytnant 1. desember 1924. Frem til mars 1926 ble han utnevnt til troppfører for et politibataljon i Liegnitz. Deretter fikk han et tilsvarende kommando i Schönberg frem til april 1927. Det fulgte et kommando i Breslau, hvor han som troppfører og stedfortreder for kommandanten ble forfremmet til politioverløytnant 4. april 1928. I mai 1928 overtok han som troppfører og adjutant ved et politibataljon i Waldenburg et nytt kommando.

22. mai 1929 ble han opplæringsoffiser ved politiskolen i Frankenstein, hvor han ble til april 1930. Deretter ble han overført til Dortmund, hvor han ble brukt som lærer for flere politienheter. 1. mai 1933 ble han medlem av NSDAP (medlemsnummer 1.937.929). 9. november 1934 ble han forfremmet til kaptein. Fra slutten av januar 1936 underviste han ved politiskolen i Berlin-Köpenick i polititaktikk som sjef for en læringsgruppe. I mai 1939 overtok han som kommandør kommandoen over en avdeling ved den lokale politiskolen.

Polen 1939

[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han i september 1939 utnevnt til leder av politiseksjonen ved armékommando 4.[4] Hans oppgave i denne posisjonen i Chojnice var å organisere politisk tilsyn over den polske befolkningen ved hjelp av det polske politiet. Det oppsto imidlertid konflikter med sjefen for sivilforvaltningen (CdZ) ved kommandoen til de tyske væpnede styrker, SS-Obersturmbannführer Walter Hammer, slik at han ikke kunne fullføre denne oppgaven. Deretter ble han i desember 1939 utnevnt til kommandør for et bataljon i sikkerhetspolitiet (Sipo) i Bromberg. Videre ble han også satt inn i Białystok, men han uttalte seg ikke nærmere om dette.[5]

Innsats i okkuperte områder

[rediger | rediger kilde]

Fra 21. april 1940 ble han første generalstabsoffiser (Ia) ved kommandanten for ordenspolitiet (BdO) i Norge. I Brünn ble han utnevnt til stedfortredende kommandør for politiregimentet "Mähren" i slutten av august 1940. Fra 6. februar 1941 til 22. mai 1941 kommanderte han politibataljon 315, hvor han førte bataljonen fra april til mai 1941 i det nylig okkuperte Jugoslavia.

Partisanbekjempelse

[rediger | rediger kilde]

Fra 16. mai 1941 ble han utplassert som fjerde generalstabsoffiser (Id; ansvarlig for utdannelse og organisasjon) samt stedfortreder for første generalstabsoffiser (Ia) ved kommandostaben til Reichsführer SS i hovedkontoret for partisanbekjempelse. Tjenestekontoret ble offisielt kalt Reichsführer SS offiserstab.[6] 1. juli 1941 ble han medlem av SS (SS-nr. 401.399) med graden SS-Sturmbannführer. Han ble utnevnt til Ia for kommandostaben til Reichsführer SS 9. august 1941. 30. januar 1942 ble han forfremmet til oberstløytnant i Schutzpolizei og SS-Obersturmbannführer. Stabssjefen ved kommandostaben til Reichsführer SS ble han 9. november 1942. Med denne utnevnelsen ble han samme dag forfremmet til SS-Standartenführer. Tilbakevirkende kraft hadde han fått sin forfremmelse til oberst i Schutzpolizei 1. oktober 1942.

I august 1943 ble han midlertidig overført kommandoen over den latviske SS-frivillige brigaden. I september 1943 ble han utnevnt til forbindelsesoffiser til Wehrmachts kommandoposter i staben til sjefen for Bandenkampfverbände (BKV), som ledet kampen mot partisanene. Dermed ble Rode direkte underlagt kommandoen til Erich von dem Bach-Zelewski.[7] Tidlig i november 1943 ble han forfremmet til SS-Oberführer. Forfremmelsen til SS-Brigadeführer og generalmajor i Waffen-SS skjedde med virkning fra 21. juni 1944. Likeledes ble forfremmelsen til generalmajor i Schutzpolizei fastsatt til denne datoen. Han ble utnevnt til stabssjef for Bach-Zelewski som etterfølger av SS-Standartenführer Heinz Lammerding sommeren 1944, mens han beholdt sitt kommando som sjef for kommandostaben til Reichsführer SS.

Warszawa-opprøret

[rediger | rediger kilde]

Den polske aktor Jerzy Sawicki, som var medlem av den polske delegasjonen ved Det internasjonale militærtribunalet (IMT) i Nürnberg, avhørte Rode om Warszawa-opprøret.[8] Rode oppga at han allerede i juli 1944 hadde blitt informert gjennom informasjonsrapporter fra SS-Gruppenführer Wilhelm Koppe om forberedelsene til et opprør i Warszawa. Også lederen Tadeusz Komorowski ble nevnt i disse rapportene. To uker før opprøret begynte, ble også starten på opprøret varslet i rapportene.

6 eller 7. august 1944 hadde Heinrich Himmler ringt ham fra Großgarten på grunn av opprøret og spurt ham om politistyrker som kunne settes inn i Warszawa. Rode rapporterte at det tidlig i august hadde funnet sted en konferanse i Posen med Himmler som omhandlet opprøret i Warszawa. Himmler hadde der gitt Gauleiter i Reichsgau Wartheland, Arthur Greiser, ordren om å sette politistyrkene fra Posen under kommando av Heinz Reinefarth i marsj mot Warszawa.

Rode oppga også at han hadde hatt en håndskrevet avskrift, skrevet med blyant, som inneholdt Hitlers ordre om at Warszawa skulle ødelegges fullstendig og jevnes med jorden. Denne ordren ble overlevert til Brigade Dirlewanger gjennom Himmler. Rode hevdet å ha forsøkt forgjeves, sammen med Bach-Zelewski, å få sjefen for generalstaben i hæren, Heinz Guderian, til å avbryte ordren. Bach-Zelewski hadde av den grunn også underlagt seg Guderian i kommandoen, slik at Guderian skulle bære ansvaret for utførelsen av ordren.[9] Generalene Nikolaus von Vormann og Smilo von Lüttwitz hadde som øverstkommanderende for 9. armé etter Guderian ledet kommandoen over Bach-Zelewski. Rode beskyldte også dem for å ha medskyldighet i ødeleggelsen av Warszawa. Til slutt bekreftet Rode uttalelsen om at uniformerte partisaner ble skutt av tyske enheter etter å ha overgitt seg under Warszawa-opprøret.

Krigens slutt

[rediger | rediger kilde]

Som føringsoffiser tjente SS-Obersturmbannführer Werner Bühnemann ham i staben. Stabens hovedkvarter befant seg frem til høsten 1944 i Kruglanken og ble deretter flyttet til Elsbethen ved Salzburg. Det fulgte en flytting til Schloss Mittersill for noen dager. En bondegård ved Hollersbach im Pinzgau var neste stasjon for staben. Rode ble tatt til fange i mai 1945 nær Zell am See.[10] Offiserer fra den amerikanske hæren forhørte Rode flere ganger og utarbeidet dokumenter (3716-PS, 3717-PS) til 1. januar 1946, som ble brukt som bevismateriale av påtalemyndigheten ved Nürnberg-prosessen mot hovedkrigsforbryterne.[11]

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Liste OVER SS-Brigadesjefer

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • United States Chief of Counsel for the Prosecution of Axis Criminality, United States Dept. of State, United States War Dept, International Military Tribunal, Nazi Conspiracy and Aggression, United States Government Printing Office, 1946.
  • Ernst Rode, Himmler’s field staff (1941–44), Historical Division, Headquarters, United States Army, Europe [Foreign Military Studies Branch], Karlsruhe 1947.
  • Jerzy Sawicki: Vor dem polnischen Staatsanwalt. Übersetzung VEB Globus. Berlin : Deutscher Militärverlag, 1962 (Przed polskim prokuratorem)
  • Martin Cüppers: Wegbereiter der Shoah. Die Waffen-SS, der Kommandostab Reichsführer-SS und die Judenvernichtung 1939–1945. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005.
  • Stefan Klemp: „Nicht ermittelt“. Polizeibataillone und die Nachkriegsjustiz. 2. Auflage, Klartext Verlag, Essen 2011, ISBN 978-3-8375-0663-1.

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nuremberg Trials Project[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Martin Cüppers, Wegbereiter der Shoa, Darmstadt 2005, S. 315.
  3. ^ Martin Cüppers, Wegbereiter der Shoa – Die Waffen-SS, der Kommandostab Reichsführer-SS und die Judenvernichtung 1939–1945, Darmstadt 2005, S. 68.
  4. ^ Jerzy Sawicki, Vor dem polnischen Staatsanwalt, Berlin 1962, S. 71.
  5. ^ Jerzy Sawicki, ebenda, S. 71.
  6. ^ Jerzy Sawicki, ebenda, S. 72.
  7. ^ Martin Cüppers, ebenda, S. 250 und S. 4315.
  8. ^ Jerzy Sawicki, ebenda, S. 71–83.
  9. ^ Jerzy Sawicki, ebenda, S. 79.
  10. ^ Jerzy Sawicki, ebenda, S. 72.
  11. ^ Mal:Webarchiv
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernst_Rode&oldid=24624964»