Ernest Joyce
| Ernest Joyce | |||
|---|---|---|---|
 Ernest Joyce (t.h.) med Frank Wild (t.v.) og andre medlemmer av Rosshavsgruppen. | |||
| Født | 22. des. 1875[1][2][3] Bognor Regis | ||
| Død | 2. mai 1940[3] (64 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Utdannet ved | Royal Hospital School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Polarmedaljen Albertmedaljen for livredning | ||
Ernest Edward Mills Joyce (1875–1940) var en britisk sjømann som tjenestegjorde i Royal Navy og deltok på fire antarktisekspedisjoner i den heroiske tidsalder for antarktiske utforskninger på begynnelsen av 1900-tallet. Han deltok på ekspedisjoner under ledelse av både Robert F. Scott og Ernest Shackleton.
Joyce kom fra beskjedne kår og startet sin karriere i marinen som dekksgutt (boy seaman) i 1891. Ti år senere ble han rekruttert til Scotts Discovery-ekspedisjon som matros. I 1907 rekrutterte Shackleton ham til leder for hunder og sleder på Nimrod-ekspedisjonen. Deretter ble han hyret inn til samme oppgave av Douglas Mawson på den australasiatiske antarktisekspedisjonen i 1911. Han ble imidlertid ikke med videre da ekspedisjonen seilte sørover fra Australia på grunn av uoverensstemmelse med Mawson. I 1914 ble han igjen rekruttert av Shackleton, denne gang som medlem i Rosshavsgruppen som skulle yte støtte til Endurance-ekspedisjonens forsøk på å krysse det antarktiske kontinent. Til tross for en heltemodig innsats, som han mottok Albertmedaljen for livredning for, markerte denne ekspedisjonen slutten på Joyces polarkarriere.
Joyce hadde en slitsom personlighet, og tiltrakk seg både venner og fiender. Hans effektivitet i felt var vel anerkjent av mange av hans kolleger, men andre aspekter av hans personlighet var mindre verdsatt – hans korte lunte, selvskryt og fordreining av sannheten. Joyces dagbøker og bøkene han skrev basert på dem har blitt fordømt som egosentriske og en løgners verk. Han opparbeidet seg ingen materiell formue gjennom sine ekspedisjoner og han levde i beskjedne kår fram til han døde brått i 1940.
Han er den eneste ved siden av Frank Wild som har mottatt den britiske Polarmedaljen med fire spenner for sin innsats.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Trove, oppført som Ernest Edward Mills Joyce, Trove person-ID 993760, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biodiversity Heritage Library, oppført som Ernest Edward Mills Joyce, BHL-forfatterkode 155212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61h5rxd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Antarctic Medals Glenn M. Stein, Royal Geographical Society
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Trans-Antarctic Expedition 1914-17: SY Aurora and the Ross Sea Party». www.south-pole.com. Besøkt 4. februar 2010.