Erkki-Sven Tüür
| Erkki-Sven Tüür | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1959[1][2] (65 år)Kärdla | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, perkusjonist, universitetslærer (1989–1992) | ||
| Utdannet ved | Estlands musikk- og teaterakademi Georg Ots Music School of Tallinn (–1980) | ||
| Far | Philipp-Teedy Tüür | ||
| Nasjonalitet | Estland[3] Sovjetunionen | ||
| Medlem av | In Spe (–1984)[4] | ||
| Utmerkelser | 2. klasse av Den hvite stjernes orden (2000) (deles ut av: Estlands president)[5] Citizen of the Year (2009) Big Dipper prize (1996) | ||
Erkki-Sven Tüür (født 16. oktober 1959) er en estisk komponist.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tüür ble født i Kärdla på den estiske øyen Hiiumaa. Da Tüür kom i tenårene hadde rock etterhvert begynt å bli etablert i Estland. I denne perioden startet Tüür rockeband med venner, og han fungerte både som vokalist, gitarist og låtskriver. En av låtene til unge Tüür, Avanemine, ble spilt av progrockbandet Ruja, et av Estlands mest kjente band på denne tiden.
Da Tüür var 18 år begynte han sin formelle musikkutdannelse. Han studerte tverrfløyte og slagverk ved musikkskolen i Tallinn fra 1976 til 1980 og deretter fra 1980 til 1984 komposisjon med Jaan Rääts ved musikkonservatoriet i Tallinn. I tillegg tok han privattimer i komposisjon hos Lepo Sumera og kurs i elektronisk musikk i Darmstadt.
Parallelt med studiene fortsatte Tüür sin karriere innen rock. I 1979 startet Tüür rockegruppen In Spe, hvor han trakterte både tverrfløyte, blokkfløyte, keybords og vokal. Bandet spilte progressiv rock og symfonisk rock, og inkorporerte bl.a. elementer fra renessansemusikk og barokkmusikk. Gruppen ble oppløst i 1983.
Etter studietiden fokuserer Tüür på kunstmusikk. Fram til begynnelsen av 1990-tallet domineres Tüürs produksjon av musikk for ulike kammerensambler. Sentralt står syv enkeltstående stykker som han kaller Architectonics samt en strykekvartett (1985). Tüürs internasjonale gjennombrudd kom i 1989 med verket Insula Deserta som ble urfremført av Mellersta Österbottens Kammarorkester under ledelse av Juha Kangas. Verket ble godt profilert av orkesteret, noe som førte til en rekke forespørsler om bestillingsverk fra ulike land. Med inntoget av glasnost i Estland ble det samtidig lettere å nå et internasjonalt publikum, og Tüür valgte derfor å satse på en karriere som komponist på heltid.
På 1990-tallet skriver Tüür i økende grad for større besetninger. Sentrale verk fra denne perioden er Requiem (1994), en cellokonsert (1997), en fiolinkonsert (1998) og orkesterverket Exodus (1999) (tilegnet City of Birmingham Symphony Orchestra og Paavo Järvi). I 2001 ble Tüürs opera Wallenberg urframført av operaen i Dortmund. Operaen er basert på livet til Raoul Wallenberg. Andre sentrale verk etter år 2000 er Symfoni nr. 4 Magma for slagverksolist og orkester, samt Symfoni nr. 5 for orkester, storband og el-gitar.
Tüür var fra 1989 til midten av 1990-tallet lærer ved musikkonservatoriet Tallinn. I 1991 var han med å grunnlegge en festival for samtidsmusikk i Tallinn, Nyyd,som avholdes hvert år i november.
Tüürs musikk har blitt framført av en rekke kjente artister og ensambler: fiolinistene Gidon Kremer og Isabelle van Keulen, cellisten David Geringas og slagverkeren Evelyn Glennie for å nevne noen. Også kjente norske artister har framført musikk av Tüür. Pianotrioen Fata Morgana ble bestilt og urframført av Grieg Trio i London i 2003, og i 2008 ble Tüürs bratsjkonsert Illuminatio urframført av Lars Anders Tomter.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Tüür har vunnet flere priser. Han har bl.a. vunnet den nasjonale musikkprisen i Estland 4 ganger (1986, 1987, 1989 og 1992). Og for sitt Requiem (1994) vant han en komposisjonspris i regi av UNESCO (International Rostrum of Composers Competition i Paris).
Musikkstil
[rediger | rediger kilde]Tüürs varierte musikalske bakgrunn preger også hans komposisjoner innen kunstmusikken. Musikken inneholder elementer fra minimalistisk musikk (f.eks. repetisjoner), rytmiske elementer fra neo-barokk og atonale teksturer forbundet med modernisme. Minimalismen var spesielt tydelig i komposisjonene på 1980-tallet, men forsvant gradvis ut av Tüürs musikalske vokabular på 1990-tallet. Selv beskriver Tüür sin musikk som en kombinasjon av motsetninger - tonalitet versus atonalitet, repetitive rytmer versus irregulære og komplekse rytmer og rolig meditasjon versus ekspolisive krefter - og da spesielt overgangene fra det ene til det andre[1][død lenke]. Fra 2002 går Tüür over til å benytte vektoriell teknikk i sine komposisjoner.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]Opera
[rediger | rediger kilde]Wallenberg (2001), opera i 2 akter. Libretto: Lutz Hübner
Orkesterverker
[rediger | rediger kilde]Insula deserta for strykere (1989)
Searching for Roots (Hommaga a Sibelius) for orkester (1990)
Zeitraum for orkester (1992)
Action.Passion.Illusion for strykere (1993)
Cellokonsert (1996)
Lighthouse for strykere (1997)
Exodus (tilegnet City of Birmingham Symphony Orchestra og Paavo Järvi) (1999)
Fiolinkonsert (tilegnet Philipp Tüür) (1999)
Aditus. Lepo Sumera in memoriam (2000/2002)
Symfoni nr. 4 Magma for solo slagverk og orkester (tilegnet Evelyn Glennie) (2002)
Symfoni nr. 5 for orkester, storband og el-gitar (2004)
Pianokonsert (2006)
Symfoni nr. 6 Strata (tilegnet Anu Tali og Nordisk Symfoniorkester) (2007)
Prophecy for accordeon og orkester (2007)
Bratsjkonsert Illuminatio (2008)
Kammermusikk
[rediger | rediger kilde]Architectonics I for blåsekvintett (1984)
Strykekvartett in memoriam Urmas Kibuspuu (1985)
Architectonics II for klarinett, cello og piano (1986)
Architectonics III Postmetaminimal Dream for fløyte (altfløyte), klarinett (bassklarinett), 2 piano (synthesizer), slagverk (2 utøvere), fiolin og cello (1990)
Architectonics IV per Cadenza ad Metasimplicity for fiolin (elektrisk fiolin), fagott, barytonsaksofon og piano (synthesizer) (1990)
Architectonics V for el-gitar og forsterket piano (1991)
Architectonics VI for fløyte, klarinett, vibrafon og strykekvartett (1992)
Architectonics VII for fløyte, cello og cembalo (1992)
Drama for fløyte, fiolin og gitar (1994)
Lamentatio for saksofonkvartett (1995)
Transmission for 6 piano (1996)
Fata Morgana for pianotrio (2002)
Oxymoron (Music for Tirol) for sinfonietta (2003)
Verker for soloinstrument
[rediger | rediger kilde]Pianosonate (tilegnet Anne Tüür) (1985)
Inner Monologue for fløyte (1986)
Confession for fiolin (2007)
Vokalmusikk
[rediger | rediger kilde]Inquiétude du Fini for blandet kor og orkester. Tekst (fransk): Tõnu Õnnepalu (1992)
Requiem in memoriam Peeter Lilje for sopran, tenor, blandet kor, piano, triangel og strykere. Tekst (latin): rekviemmesse (1994)
Meditatio for blandet kor og saksofonkvartett. Tekst (latin): Anselm av Canterbury (2003)
Questions... for kontratenor, 2 tenorer, bariton og strykere. Tekst (engelsk) fra intervjuer med kvantefysikeren David Bohm (2007)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023796, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 42gkq5nn59qr3gm, utgitt 15. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tusovka: who's who in the new Soviet rock culture, side(r) 157[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Offisiell hjemmeside (http://erkkisven.com)<br[død lenke] />Informasjon om Tüür hos forleggeren Peters (https://web.archive.org/web/20071109180407/https://www.edition-peters.de/cms/front_content.php?idcat=77&idart=90&composer_id=451)