Hopp til innhold

Eris Norman Michael O’Brien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eris Norman Michael O’Brien
Født20. sep. 1895Rediger på Wikidata
Condobolin
Død28. feb. 1974Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1918–), katolsk biskop (1948–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1948–)
  • hjelpebiskop (1948–)
  • titulær erkebiskop (1966–)
  • titulær erkebiskop (1951–)
  • katolsk erkebiskop (1953–1966) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven

Eris Norman Michael O'Brien (født 20. september 1895 i Condobolin i New South Wales i Australia, død 28. februar 1974 i Richmond i New South Wales) var en australsk historiker og katolsk erkebiskop av Canberra.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Eris Norman Michael O'Brien var den eldste av tre barn til den australskfødte politimannen Terence O'Brien og hans irskfødte kone Bertha Conroy. Han studerte ved St. Aloysius College og St. Patrick's Seminary i Manly.[1] Erkebiskop Bartolomeo Cattaneo, apostolisk delegat til Australia, ordinerte ham til prest for bispedømmet Sydney den 30. november 1918.

I 1934 fikk han permisjon for å studere ved Det katolske universitet i Leuven i Belgia. Der fikk han sin doktorgrad i 1936. Deretter tok han en M.A. ved National University of Ireland i Dublin.[2]

I 1940 var han med på å grunnlegge Australian Catholic Historical Society.[3]

Hjelpebiskop i Sydney

[rediger | rediger kilde]

Pave Pius XII utnevnte ham til titulærbiskop av Alinda og hjelpebiskop i Sydney den 5. februar 1948. Erkebiskop Giovanni Panico, apostolisk delegat til Australia, New Zealand og Oceania, ordinerte ham til biskop den 6. april 1948. Medkonsekratorer var Thomas Martin Fox, biskop av Wilcannia-Forbes, og Patrick Joseph Farrelly, koadjutorbiskop av Lismore.

Samme år var han medlem av den australske delegasjonen til den tredje sesjon av FNs generalforsamling i Paris og satt i komiteen som omhandlet menneskerettigheter.

Den 11. januar 1951 utnevnte paven ham til titulærerkebiskop av Kyrrhus.

Erkebiskop av Canberra

[rediger | rediger kilde]

Den 16. november 1953 utnevnte pave Pius XII ham til erkebiskop av Canberra.

Han ledet erkebispedømmet i en periode med vekst abnv antallet menigheter og skoler. Han støttet forsiktig skolestreiken i Goulburn i 1962, som protesterte mot mangel på subsidier til kirkens skoler og spilte en rolle i å få statsstøtte til kirkens skoler.

Erkebiskop O'Brien i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.

Den 29. november 1977 innvilget pave Paul VI hans avgang som erkebiskop av helsemessige årsaker og utnevnte ham til titulærerkebiskop av Apamea in Syria. Han flyttet da først til Sydney.

Han ble gravlagt ved St Christopher's Cathedral i Canberra.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Elizabeth Johnston: O’Brien, Eris Michael (1895–1974). I: Douglas Pike (utg.): Australian Dictionary of Biography. Bind 15. Melbourne University Press, Carlton (Victoria) 2000, ISBN 0-522-84843-5.
  2. ^ «Madonna - January February 2004». 16. mars 2015. Arkivert fra originalen 16. mars 2015. Besøkt 26. mai 2022. 
  3. ^ E. O’Brien, Antrittsrede der Australian Catholic Historical Society, 28. november 1940, Journal of the Australian Catholic Historical Society, 12 (1990), 6-19.
  4. ^ obrienn, lest 6. desember 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eris_Norman_Michael_O’Brien&oldid=24841354»