Erik Magnus Staël von Holstein
| Erik Magnus Staël von Holstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. okt. 1749[1][2] Loddby[1] | ||
| Død | 9. mai 1802[2][3] (52 år) Poligny[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Germaine de Staël (1786–1800) | ||
| Far | Mattias Staël von Holstein[4] | ||
| Mor | Elisabeth Ulfsparre af Broxvik[4] | ||
| Barn | Albertine Staël von Holstein Auguste-Louis de Staël-Holstein | ||
| Nasjonalitet | Sverige[5] | ||
| Gravlagt | Coppet | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Erik Magnus Staël von Holstein (født 25. oktober 1749 i Kvillinge i Östergötlands län i Sverige, død 9. mai 1802 i Poligny i Jura i Frankrike) var en svensk adelsmann (friherre) og diplomat.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Erik Magnus Staël von Holstein ble født på gården Loddby i Östergötland. Han var det syvende barn av Mathias Gustav Staël von Holstein, av den gamle adelsfamilien fra Holstein. Sverige hadde hatt kontrollen over Holstein i en tid på 1600-tallet under dronning Christinas regjeringstid.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han trådte inn i arméen og oppnådde i 1772 kapteins grad. Stael deltok det året i det kuppet som bragte Gustav III til makt.
I år 1776 ble han kammerherre hos Sofia Magdalena og i 1778 ble han utnevnt til attaché ved det franske hoffet, under Sveriges ambassadør Gustaf Philip Creutz. Staëls sjarmerene manerer, gode utseende og imøtekommende innstilling gjorte raskt inntrykk på Creutz, og mange medlemmer av det franske hoff likeså, likeså selvedte dronning Marie Antoinette.[7]
I 1786 inngikk han et ekteskap med den franske statsministeren Neckers datter Germaine de Staël. Med dette fulgte en medgift på 650.000 livres. Ekteskapet løste Staëls finansielle problemer (han var en iherdig gambler) men var nokså kjætlighetsløst - men heller ikke konfliktpreget. Baron og Madame de Staël søkte kjøringhet på hver sine hold, var ofte politisk på kant med hverandre, men forble vennlig disponert overfor den annen.[8] Paret ble til slutt separert i 1800.[9]
Staël von Holstein var vel ansett av Gustav III og sto greve Axel von Fersen d.y. nær.[trenger referanse] I 1783 ble han utnevnt til svensk minister og ambassadør i Paris samt opphøyd i 1788 til friherre.[trenger referanse] Han forlot han Paris under skrekkveldet i 1793 og tjenestegjorde som minister i København. Så vendte han i 1795 tilbake og anerkjente på den svenske regjeringens vegne den franske republikken, men ble tilbakekalt i 1797. Deretter levde han som privatmann i Paris og døde av sykdom[9] i 1802 under en reise til Sveits.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Kvillinge kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker. Huvudserien, SE/VALA/00200/C I/3 (1738-1788), bildid: C0016641_00073», side(r) 140, «25,S.Eric Magnus i Lodby Far Ryttm(ästaren) ... välborne ?? Matthias Gustav? Stahl ? Holstein og välborne fru Elisabet Ullsparre...»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Magnus Staël von Holstein», Svensk biografisk leksikon-ID 20029[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Eric Magnus de Staël-Holstein, BNF-ID 12000739d[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI xv8cg1xg5dzrgjl, utgitt 6. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erik Magnus Staël von Holstein i Svenskt biografiskt lexikon
- ^ Fairweather 2005, s. 52.
- ^ Fairweather 2005, s. 270-272.
- ^ a b (no) «Germaine de Staël» i Store norske leksikon
Kilder
[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Friherrl. ätten Staël von Holstein i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
