Erik Johansson (ishockeyspiller)
Erik Johansson | |||
---|---|---|---|
Født | 29. sep. 1927 Södertälje | ||
Død | 16. des. 1992 (65 år) Södertälje | ||
Beskjeftigelse | Ishockeyspiller | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Sport | Ishockey[1] | ||
Klubb(er) | Södertälje SK |
Erik Johansson (født 29. september 1927, død 16. desember 1992) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo.
Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey i vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og USA.
Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3.
Johansson ble verdensmester i ishockey 1953 og europamester tre ganger 1951, 1952 og 1953. Han spilte 142 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1946 til 1959. Han ble svensk mester i ishockey to ganger med Södertälje SK. Han spilte 17 sesonger for klubben 1944 til 1960 tilsammen 224 kamper og scoret 132 mål.
OL-medaljer
[rediger | rediger kilde]VM-medaljer
[rediger | rediger kilde]- 1953 Zürich/Basel - Gull i ishockey Sverige
- 1947 Praha - Sølv i ishockey Sverige
- 1954 Stockholm - Bronse i ishockey Sverige
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erik Johansson – Olympedia
- (sv) Erik Johansson – Sveriges olympiske komité
- (en) Erik Johansson – Eurohockey.com
- (en) Erik Johansson – Eliteprospects.com