Erik F. Harrison
| Erik F. Harrison | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. apr. 1932 | ||
| Død | 20. okt. 1992 (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | LHBT-aktivist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik F. Harrison (født 17. april 1932 i Newcastle, død 20. oktober 1992 i Bergen) var en britisk immigrant som slo seg ned i Bergen i 1960.[1] Han ble en frontfigur for DNF'48 i Bergen.[2]
Erik var den første norske homofile som sto frem i avisene i Bergen som hiv-positiv. Han tok initiativet til å starte Bergen Gay Radio.[3] Fra han stod frem som hiv-positiv, jobbet han utrettelig for å promotere sikker sex både for homser og heterofile.
Han var DJ i homoklubben i Bergen i en årrekke. Han drev også trykkeriet til homoklubben i Bergen, som ved siden av diskoteket, stod for inntektene til regionen.
Erik F. Harrison døde av aids i 1992. Han ble tildelt Homoprisen 1992.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Britt Hysing-Dahl og Torstein Dahle (1992). «Erik Harrison er død». Blikk. Oslo. s. 4.
- ^ «Harrisons testamente». Bergensavisen 1992.10.24. 1992. s. 20-21.
- ^ «Mer homoradio». Bergensavisen 1992.12.14. 1992. s. 40.
Autoritetsdata