Enhjørningsgården
| Enhjørningsgården | |||
|---|---|---|---|
 Enhjørningsgården i midten | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Bergen kommune | ||
|
| |||
 Enhjørningsgården 60°23′51″N 5°19′26″Ø | |||
Enhjørningsgården er en gate og byggverk i Bergen som går fra Bryggen til Bryggestredet. Gården het opprinnelig Einarsgard og var en enkeltgård på Bryggen. Den første kjente leietakeren på Einarsgard var Hermann Skult, som leide seg inn på gården i 1259. Senere er gården blitt eid av Jon Torsteinsson (skriver og notarius for Eirik Magnusson og Håkon 5) fra 1304 til 1311 og fra 1395 ble gården kjøpt av tyskere. Tyskerne holdt gården i flere hundre år, og er det som har gitt navnet Enhjørningsgården, siden de kalte gården «Der Einhornsgarten», som mest sannsynlig bare var en talefeil. Gården brant ned 1702 og ble gjenreist slik den står i dag. Den siste hanseatiske forvalter var Christian Joachim Mohn, som kjøpte gården 1764.[1]
I 1940 innredet motstandsgruppen Theta en radiosender i et hemmelig loftsrom i Enhjørningsgården, og sendte meldinger til England.
Enhjørningsgården ligger mellom Bredsgården i nord og Svensgården i sør. Gården er i dag malt okergul.[2]
Bygget ble vernet sammen med resten av Bryggen i Bergen i 1927, og inneholder i dag blant annet restaurantene «Enhjørningen» og «To kokker».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Enhjørningsgården». Besøkt 6. september 2020.
- ^ «Enhjørningsgården (Bryggen) / Handelsanlegg». Besøkt 6. september 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Enhjørningsgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.