Engelske suiter (tysk: Englische Suiten; BWV 806–811) er en samling seks suiter som Johann Sebastian Bach skrev for cembalo. Verket krever en virtuos utøver, spesielt i åpningssatsene.
Hvordan tittelen ble til er ikke fastslått, men den stammer ikke fra komponisten selv.
Nyere forskning[1] daterer suitesamlingen til rundt 1715, dvs fra Bachs tid Weimar. Tidligere ble det antatt at Bach kan ha knyttet form og tematikk til Charles Dieupart[2] og Georg Friedrich Händels suitesamlinger,[3] men dette blir i dag regnet som tilbakevist. Kilden kan kanskje ha vært Johann Christian Bachs eksemplar, som er påskrevet fait pour les Anglois («skrevet for de engelske»).[4]
De seks suitene er bare bevart i avskrifter. Alle åpner med et virtuost preludium med påskrift Prélude som etterfølges av fire typiske klaversuite-satser: allemande, courante, sarabande og gigue. Før sluttsatsen kommer en annen dansesats, for de flestes vedkommende en trio i varianttonearten, unntaket er Suite IV der trioen er i parallelltonearten. Suitenes grunntoneart gir – muligens tilfeldig – begynnelsen på koralmelodien Jesu, meine Freude.
Senere kom andre sammenlignbare suitesamlinger til, også de for cembalo: De såkalte franske suiter (som tross navnet ikke har noen innholdsmessig forbindelse med de engelske suitene) og Partita i h-moll BWV 831 i Clavierübung del II.
