Hopp til innhold

Ene Ergma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ene Ergma
Født29. feb. 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Rakvere
BeskjeftigelseFysiker, politiker, astronom Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av det estiske Riigikogu (Den tiende Riigikogu)
  • medlem av det estiske Riigikogu (Den tolvte Riigikogu, 2011–2015)
  • Riigikogus president (2003–2006)
  • Riigikogus president (2007–2014)
  • medlem av det estiske Riigikogu (Den ellevte Riigikogu, Electoral District 9 (Jõgeva- and Tartumaa), 2007–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i Moskva (studieretning: astronomi)
Universitetet i Tartu (studieretning: fysikk)
FarVambola Ergma[1]
MorHelmi Ergma[1]
PartiRes Publica (20022006)[2]
Isamaa (20062016)[2]
Det estiske reformpartiet (2017–)[3]
NasjonalitetEstland
Medlem avDet estiske vitenskapsakademiet (1997–)
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (2004–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Nordstjerneordenen
Trestjerneordenen
4. klasse av Den hvite stjernes orden
Riksvåpenets orden
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden[4]
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[5]
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden

Ene Ergma (1944–) er en estisk politiker og vitenskapskvinne. Hun er professor emerita i teoretisk fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Tartu.

Hun tok kandidatgraden i fysikk og matematikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1972 og doktorgraden i astronomi ved Insituttet for romforskning i Moskva i 1984. Hun har særlig forsket på utviklingen av faste objekter, som hvite dverger og nøytronstjerner, og på gammaglimt. Hun fikk sin professorstilling ved det daværende Statsuniversitetet i Tartu i 1988. Hun ble senere også instituttleder. Hun emeriterte i 2015.[6][7]

Hun er medlem av Det estiske vitenskapsakademiet og Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. Hun har mottatt en lang rekke nasjonale og utenlandske ordener og æresbevisninger.[6][7]

Ene Ergma var medlem av Estlands riksforsamling Riigikogu fra 2003 til 2015, som representant for Res Publica og senere Fedreland. Hun var Riigikogus president fra 2003 til 2006 og fra 2007 til 2014.[6][7] Ergma ivret sterkt for et estisk EU-medlemskap foran folkeavstemningen i 2003, og «kombinerte en formidabel intelligens med en jordnær stil som tiltalte mange estlendere», slik to utenlandske journalister observerte det.[8]

I 2006 var hun nær å samle et kvalifisert flertall i Riigikogu for å bli valgt til Estlands president.[9]

Hun har senere representert Det estiske reformpartiet i bystyret i Tartu.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kes on kes? Eesti 2000[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Ene Ergma», besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Eesti Rahvusringhääling, «Ene Ergma kandideerib valimistel Reformierakonna nimekirjas», verkets språk estisk, utgitt 29. mai 2017, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Quirinale ID 137386[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Ene Ergma» (på engelsk). Det estiske vitenskapsakademiet. Besøkt 25. april 2022. 
  7. ^ a b c «CV – Ene Ergma» (PDF) (på estisk). Det estiske vitenskapsakademiet. Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  8. ^ Peel, Quentin og Wagstyl, Stefan (19. september 2003). «Estonia hopes for a match made in heaven». Financial Times (på engelsk): 5. «She was a leading speaker for the government- backed Yes campaign, combining her formidable intelligence with a down-to-earth style that appealed to many Estonians.» 
  9. ^ Pettai, Vello (2007). «Estonia». European Journal of Political Research Political Data Yearbook (på engelsk). 46 (7–8): 943–948. doi:10.1111/j.1475-6765.2007.00766.x. 
  10. ^ «Estonia: Tartu council elects Aadu Must chairman, Ene Ergma deputy chair» (på engelsk). Tallinn. Baltic News Service. 7. november 2017. «Ene Ergma of the Reform Party, former longtime speaker of the parliament of Estonia, was elected deputy speaker of the Tartu council […]»