Endelig søndag
| Endelig søndag | |||
|---|---|---|---|
| orig. Vivement dimanche! | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1983 | ||
| Prod.land | Frankrike | ||
| Lengde | 117 min. | ||
| Språk | Fransk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | François Truffaut | ||
| Musikk | Georges Delerue | ||
| Sjeffotograf | Nestor Almendros | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Fanny Ardant Jean-Louis Trintignant | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Endelig søndag [1] (originaltittel: Vivement dimanche!) er en fransk krim-komedie fra 1983 regissert av François Truffaut og med Fanny Ardant og Jean-Louis Trintignant i hovedrollene.
Dette var Truffauts siste film som regissør. Han døde året etterpå av en hjernesvulst.
Handlingsreferat
[rediger | rediger kilde]Julien Vercel, en eiendomsmegler bosatt i Sør-Frankrike, er på jakt i nærheten av en innsjø. Men en mann ved navn Massoulier, som jakter i samme område, blir skutt og drept. Julien vender tilbake til kontoret sitt uvitende om alt dette, men han blir snart avhørt av politiet. Han får vite at han er deres viktigste mistenkt. Når han var på vei til å forlate området hadde han lagt merke til Massouliers parkerte bil, slukket lysene på bilen for å spare batteriet, og lukket den ne bildør som han etterlot fingeravtrykk på. I tillegg hadde den avdøde Massoulier og Juliens kone, Marie-Christine, et hemmelig forhold.
Når Julien senere konfronterer sin kone hjemme, bekrefter hun nonchalant dette forholdet. Julien blir snart ført til en politistasjon for et nytt avhør, men blir løslatt ved hjelp av advokaten hans, Clement, som kjører ham hjem etterpå. I mellomtiden har hans kone, Marie-Christine, blitt myrdet. Julien blir derfor hovedmistenkt for dette mordet også. I et forsøk på å bevise sin uskyld ønsker Julien å reise til Nice, hvor hans kone tidligere jobbet. Men hans sekretær, Barbara Becker, argumenterer for at hun burde gjøre disse undersøkelsene på hans vegne. Barbara er hemmelig forelsket i sin sjef, mens Julien ser ut til å ha vært likegyldig ovenfor henne.
Julien gjemmer seg på sitt eiendomskontor, i stedet for å overgi seg til politiet. Samtidig reiser Barbara til Nice, for å undersøke det tidligere livet til Marie-Christine. Hun får vite at Marie-Christines virkelige navn var Josiane Kerbel, at hun har vært gift med en gambler, og at hun tapte veldig mye penger på forskjellige pengespill. Hun giftet seg bare med Vercel, for å unngå å drukne i gjeld. Videre spor leder Barbara og Julien til en kino, deretter til en nattklubb, og derfra til et område av byen som ofte blir brukt til prostitusjon. Barbara og Julien angriper feilaktig en mistenkelig person, og tror at han er den virkelige morderen. Men det avsløres at denne mannen faktisk er Massouliers bror. Kort tid senere blir en tidligere elsker av Massoulier, knivstukket til døde.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- Fanny Ardant som Barbara Becker, Julien's sekretær.
- Jean-Louis Trintignant som Julien Vercel, eiendomsmegler.
- Jean-Pierre Kalfon som Massoulier's bror, en prest.
- Philippe Laudenbach som Maître Clément, Julien's advokat.
- Xavier Saint-Macary som Bertrand Fabre, Barbara's tidligere ektemann.
- Jean-Louis Richard som Louison, en nattklubb-eier.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «filmen på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 1. november 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Endelig søndag på Internet Movie Database
- (no) Endelig søndag hos Filmfront
- (sv) Endelig søndag i Svensk Filmdatabas
- (da) Endelig søndag i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Endelig søndag på AllMovie
- (fr) Endelig søndag på Allociné
- (nl) Endelig søndag på MovieMeter
- (en) Endelig søndag på Turner Classic Movies
- (en) Endelig søndag på The Movie Database – film
- (en) Endelig søndag på Rotten Tomatoes
