Hopp til innhold

En dikters blod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En dikters blod
orig. Le sang d'un poète
Generell informasjon
Utgivelsesår1930
Prod.landFrankrike
Lengde55 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiJean Cocteau
ProdusentCharles de Noailles
MusikkGeorges Auric
SjeffotografGeorges Périnal
Eksterne lenker

En dikters blod, (originaltittel: Le sang d'un poète) er et fransk avant-gardistisk kunstfilm fra 1930 med dreiebok og regi av Jean Cocteau.[1]

Filmen ble fullført i 1930 men ikke vist før 1932 og er første del av Cocteaus "Orfiske trilogi", fulgt av Evige lenker (1950), og så Orfeus' testamente (1960). Enrique Riveros spiller rollen som en kunstner og poet.

Den amerikanske fotografen Lee Miller medvirket som armløs statue.[2]

En kunstner forsøker å skissere et ansikt, men blir forskrekket når munnen begynner å bevege seg på egen hånd. Når han forsøker å fjerne munnen, oppdager han at munnen har blitt overført til håndflaten. Etter å ha eksperimentert med hånden en stund og sovnet, våkner kunstneren og legger munnen over munnen på en kvinne-statue. Men statuen begynner å kommunisere med kunstneren, og får ham til å passere gjennom rett et speil.

Speilet transporterer kunstneren til et hotell, hvor han kikker gjennom forskjellige nøkkelhull. Han får øye på en opium-røyker, og en hermafroditt. Artisten skyter seg selv i hodet med en pistol, men han dør ikke. Artisten kommer seg tilbake gjennom speilet. Han forsøker deretter å knuse statuen med en hammer.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
  • Enrique Rivero som en poet
  • Elizabeth Lee Miller som en statue
  • Pauline Carton
  • Odette Talazac
  • Jean Desbordes
  • Fernand Dichamps
  • Lucien Jager
  • Féral Benga

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2019. 
  2. ^ Hare, David (26. oktober 2002). «David Hare on photographer Lee Miller». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. «Chosen by Cocteau to play an armless statue, pursued by an ox, in his film Le Sang d'un Poète, Miller was, by common consent, one of the most striking women in Paris.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]