Hopp til innhold

Emil Höring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emil Höring
Født1. des. 1890Rediger på Wikidata
Westheim
Død2. juni 1973[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Würzburg
BeskjeftigelseMilitært personell, politibeamter Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel

Emil Höring (1890–1973)var en tysk politioffiser og SS-leder, sist med rang som generalmajor i politiet og SS-gruppenführer under andre verdenskrig.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Höring begynte sin militære karriere som flaggspiller i 18. infanteriregiment i den bayerske hæren i 1909 og fullførte krigsskolen i München. Han deltok kontinuerlig i første verdenskrig som løytnant og deretter oberløytnant (fra 1915), og ble flere ganger utmerket. I september 1920 ble han løst fra hæren. Deretter begynte han i Bayerische Landespolizei som oberløytnant, og ble forfremmet til kaptein i januar 1923 og deretter major tidlig i juni 1933.

I august 1935 ble han overført til gendarmeriet som følge av oppløsningen av Bayerische Landespolizei. Han ble medlem av NSDAP 1. mai 1937 (medlemsnummer 4.402.533).[3] Etter Anschluss med Østerrike overtok han ledende politifunksjoner i Salzburg fra 11. mars 1938. Fra desember 1938 til september 1939 var han inspektør for ordningspolitiet (IdO) i Reichenberg i Reichsgau Sudetenland. I april 1939 ble han tatt opp som standartenführer i Allgemeine SS og ble SS-leder ved stabene til SS-Oberabschnitt „Elbe“ i Dresden.[4]Etter krigens utbrudd var han fra oktober 1939 til desember 1939 kommandant for ordningspolitiet (BdO) i generalguvernementet (Polen) med tjenestested i Kraków, og deretter til januar 1942 BdO i Dresden. Fra januar 1942 til mai 1943 var han BdO under Reichskommissar Josef Terboven for de tyske okkuperte områdene i Norge med tjenestested i Oslo. Fra juni 1943 til mars 1944 var han generalinspektør for gendarmeriet og kommunal beskyttelsespoliti i hovedkontoret for ordningspolitiet, og ble deretter igjen BdO i Kraków. Etter dette var han til krigens slutt i mai 1945 generalinspektør for skolene i hovedkontoret for ordningspolitiet. I de siste krigsårene fulgte han den såkalte Rattenlinie Nord til Flensburg.[5]

Hörings SS- og politirekker
Dato rang
desember 1935 Oberstløytnant av Gendarmeriet
desember 1937 Gendarmeriets oberst
april 1939 SS-Standartenführer
april 1940 SS Oberführer
september 1941 SS-brigadeleder og generalmajor i politiet
august 1943 SS-gruppeleder og generalløytnant i politiet
  • Jernkors (1914) II. Klasse og 1. klasse
  • Krigsfortjenstkors I. (1942) og II. Klasse (1941) med sverd
  • Æressverd til Reichsführer SS
  • SS æresring

litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Om reguleringspolitiets historie 1936–1945, 1. Hans Joachim Neufeldt: Opprettelse og organisering av hovedkontoret til ordenspolitiet . I: Writings of the Federal Archives, utgave 3, H. Boldt Verlag, 1957, s. 110.

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.bayerische-bibliographie.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lebensdaten im Eintrag der Bayerischen Bibliographie, der sich wiederum auf Andreas Schulz, Günter Wegmann, Dieter Zinke: Die Generale der Waffen-SS und der Polizei, Band 2, Biblio, Bissendorf 2005, S. 304–307 beruft, sowie in den Angaben der Gemeinsamen Normdatei. Nach Angaben auf dws-xip.pl soll das Todesdatum hingegen der 6. Februar 1976 gewesen sein.
  3. ^ Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/16150894
  4. ^ Andreas Schulz (Hrsg.): Die Generale der Waffen-SS und der Polizei. Band 3, Biblio Verlag, Bissendorf 2008, S. 643.
  5. ^ Stephan Link: „Rattenlinie Nord“. Kriegsverbrecher in Flensburg und Umgebung im Mai 1945. In: Gerhard Paul, Broder Schwensen (Hrsg.): Mai ’45. Kriegsende in Flensburg. Flensburg 2015, S. 21.