Embet Ilen
Utseende
Embet Ilen | |||
---|---|---|---|
Født | 1801[1]![]() | ||
Død | 1851[1]![]() Eritrea | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() |
Embet Ilen (ca 1801–1851) var en kvinne fra Marab Mallash-regionen, i grenseområdet mellom Eritrea og Etiopia, som huskes som politisk leder.[2][3]
Hun ble giftet bort til Ayte Seolomon, som regjerte over regionen. Hun gikk inn i politikken for å hevne sin manns militære nederlag, og ledet selv mennene i kamp. Etter å ha inngått en allianse med herskeren i Tigray, fikk hun tittelen guvernøren av Asmara-regionen. Hun var aktiv som leder og hærfører gjennom 1830-åra. I 1840 overlot hun styret til sønnen Woldemichael Solomon, og trakk seg tilbake som nonne i St Marie de Hazzega-klosteret. Hun blir siden oppsøkt her av sine fiender, og flyktet. Til sist blir hun torturert til døde.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bairu Tafla (2012). «Ilen, Embet». Dictionary of African Biography. 2. OUP USA. s. 151. ISBN 978-0-19-538207-5.
- ^ Women in African History; unesco.org
- ^ «Ilen Embet, dirigeante habile». L'Histoire par les femmes. 15. november 2018.
Autoritetsdata