Elvekontinuitetskonsept
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Er dette et etablert norsk begrep? |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen er sannsynligvis produsert gjennom maskinoversettelse og kan ha behov for språkvask av norskkyndige. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Elvekontinuitetskonseptet (EKK) er en modell for å klassifisere og beskrive rennende vann, i tillegg til å klassifisere individuelle seksjoner av vannmasser etter forekomst av indikator organismer. Konseptet introduserer en måte å kartlegge biologiske samfunn, i tillegg til å gi en forklaring på deres rolle i forskjellige seksjoner i elveløpet. Dette konseptet markerte et skifte hvor før 1980 at elver var delt i tydelige seksjoner og ikke hadde en sammenheng. Men med Vannote sitt konsept av elvekontinuitet[1], kunne elver sees på som et sammenhengende system med sterke interaksjoner mellom elveløpet, bentiske samfunn og løvfellende trær på land, samt sterke interaksjoner mellom oppstrøms og nedstrøms i elva.
Biologiske samfunn og funksjonelle konsumeringsgrupper
[rediger | rediger kilde]Den kontinuerlige forskjellen av egenskaper innenfor elva er primært avhengig av den spesifikke komposisjonen av organismer i forskjellige seksjoner av elveløpet. Gjennom elvekontinuiteten, endres proporsjonen av de fire funksjonelle konsumeringsgruppene (FKG): shredders, collectors-gatheres, collector-filterers, scrapers (grazers), og predatorer.
Shredders
[rediger | rediger kilde]Shredders beiter på grovt partikulært organism materiale (CPOM), deler av organisk materiale større enn 1 mm, slik som blader, plantevev og trerester.
Collectors
[rediger | rediger kilde]Collector-gatherers beiter på fint partikulært organisk materiale (FPOM) med størrelse mellom 50 μm til 1 mm. Dette er rester fra nedbrutt grovt partikulært organisk materiale.
Collector-filterers beiter på fint partikulært organisk materiale med størrelse < 50 μm, samt mikroorganismer ført med vannmassene.
Scrapers
[rediger | rediger kilde]Beiter på begroingsalger som er bentiske primærprodusenter, derav diatomer, grønnalger og cyanobakterier, men kan også inneholde sopp og bakterier.
Predatorer
[rediger | rediger kilde]Predatorer spiser små invertebrater, blant annet: meiobentos og andre dyr.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vannote, Robin L.; Minshall, G. Wayne; Cummins, Kenneth W.; Sedell, James R.; Cushing, Colbert E. (1. januar 1980). «The River Continuum Concept». Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 1 (på engelsk). 37: 130–137. ISSN 0706-652X. doi:10.1139/f80-017. Besøkt 18. april 2024.