Hopp til innhold

Elsparkesykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En elektrisk sparkesykkel fra den svenske delevirksomheten Voi i Helsingfors.
En børsteløs navmotor fra en elsparkesykkel (sidepanel fjernet)

En elsparkesykkel (elektrisk sparkesykkel), også kalt ståmoped,[1] er en sparkesykkel med en elektrisk motor. Den elektriske sparkesykkelen var først en sparkesykkel med en liten motor, men noen modeller har blitt utvidet med sete, blinklys, horn og mer utstyr. Elsparkesykkelen er blitt populær i mange land etter ny lovgivning på slutten av 2010-årene. I Stockholm, København og Oslo og flere byer har man spesielt sett en stigning i bruken av elektriske sparkesykler, etter at der er blitt lansert deleordninger i byen hvor forbrukeren kan låne den elektriske sparkesykkelen i en tidsperiode og betale per minutt.

I 2022 ble elsparkesykkel klassifisert som motorvogn etter veitrafikkloven, med krav om at det tegnes ansvarsforsikring på elsparkesykkel man eier og bruker.[2] I treårsperioden desember 2020-desember 2023 ble 502 personer alvorlig skadet på elsparkesykkel. I Sør-Rogaland alene var det tre dødsulykker. Hodeskader er en gjenganger ved manglende hjelmbruk, der én av tre med alvorlig hodeskade, mister livet. To av tre med alvorlig hodeskade får ikke noe normalt liv igjen.[3]

Der er flere forskjellige elektriske sparkesykkelmodeller, men de seneste år har man typisk sett modeller med 250–500 watt børsteløse likestrømsmotorer, montert i navet, navmotorer også kalt hub-motorer. Disse motorene krever ikke mye vedlikehold. Sparkesykkelen kan typisk kjøre i 20–30 km/t med disse.[trenger referanse]

Vekten på elektriske sparkesykler varierer fra 5 til 20 kg, alt etter hvor stort batteriet og motorene er. Elektriske sparkesykler utstyres oftest med litium-ionbatterier.

Elektriske sparkesykler kan fås med mange forskjellige slags tilbehør: sete, lykter, speedometer, foldeteknikk, motorbremser, skivebremser og lignende.

Watt, ampere, volt, watt-timer og kilowatt-timer

[rediger | rediger kilde]

Det er mange varianter av elektriske sparkesykler. Motorstyrke og batteri spesifiseres i watt (W), ampere (A), volt (V), amperetimer (Ah) og watt-time (Wh) eller kilowattime (kWh).

  • Watt er selve motoreffekten på motor som sitter i navet på hjulet. Motoreffekten varierer fra 250 W til 800 W. Motoren sitter normalt i bakhjulet, men noen modeller har motoren i forhjulet.
  • Volt er den elektriske spenningen batteriet har.
  • Amperetimer er kapasiteten til batteriet.
  • Watt-timer er den brukbare energimengden i batteriet (volt * amperetimer = Wh)
  • Kilowatt-timer er den samme brukbare energimengden i batteriet, med en annen måleenhet. Det er 1.000 wattimer i 1 kilowattime.

Rekkevidden er avhengig av variabler som førerens vekt, topografien, regenerering av strøm, vær og føreforhold. Energimengden i batteriet blir brukt opp av motoreffekten, det vil være med på å bestemme sykkelens rekkevidde. (Et batteri angitt som 250 Wh eller 0,25 kWh, vil kunne drive en motor som bruker 250 W kontinuelig i 1 time).

Klimaavtrykk

[rediger | rediger kilde]

En livsløpsanalyse i en amerikansk studie fra 2019 anslår at en gjennomsnittlig elsparkesykkel gir et utslipp på 126 gram CO²e/km.[4] Halvparten av utslippet kommer fra produksjonen, først og fremst av batteriet, men også aluminiumet og stålet, 43% kommer fra innsamling av sparkesyklene, og resten fra transport fra Kina, lading og vedlikehold. Studien sier videre at dersom sparkesykkelens levetid strekkes til to år, vil utslippene gå ned til 90 gram CO²e/km, men om levetiden er så kort som et halvt år, går utslippene opp til 450 gram CO²e/km. Faktisk levetid kan være så lav som to-tre måneder i København, noen uker til måneder i Finland og helt nede i 28 dager i Louisville i Kentucky i USA.[5] Dette betyr at i beste fall er elsparkesyklene så vidt bedre enn en liten bensinbil, og i verste fall gir de større utslipp i CO²e/km enn en stor bensinbil.[6] Det er også negativt at elsparkesykler i Oslo først og fremst erstatter gange (60% av bruken), langt sjeldnere kollektivtrafikk, mens bare 8% sier at de alternativt ville valgt taxi eller egen bil.[7]

Danmark

[rediger | rediger kilde]

Liberal Alliance har med daværende transportminister Ole Birk Olesen i spissen vært fortaler for ny lovgivning for disse transportmidlene. Første utkast til en prøveordning for de elektriske sparkesyklene ble fremlagt i desember 2017. Her ble prøveordningen positivt mottatt blant de andre partiene. Siden er prøveordningen pr. 17. januar 2019 trådt i kraft, etter at alle partier unntatt Enhedslisten stemte for forslaget.

Betingelsene for prøveordningen er som følger:[8]

  • Alderskrav: Du skal være fylt 15 år for å kjøre med en motorisert sparkesykkel. Hvis du er under 15 år, kan du anvende kjøretøyet under ledsagelse og kontroll av en myndig person eller på skiltede leke- og oppholdsområder.
  • Promillegrensen er på 0,5.
  • Anvendelsesområde: Du skal kjøre etter reglene for sykler. Det betyr at du skal kjøre på sykkelstien hvis der er sykkelsti og følge syklistsignaler og -skiltning.
  • Lys og reflekser: Du skal kjøre med lys på den motoriserte sparkesykkelen hele døgnet. Lyktene skal sitte på kjøretøyet, og det er et krav at der er minst én hvit eller gul forlykt og én rød baklykt, som skal kunne ses på minst 300 meters avstand. Sparkesykkelen skal være utstyrt med reflekser, så der er minst én hvit foran, én rød bakpå og én gul eller hvit på begge sider av sparkesykkelen.
  • Forsikring: Færdselslovens bestemmelser om forsikringsplikt gjelder for utleiekjøretøyer. Der er omvendt ikke forsikringsplikt for kjøretøyer som er privateide.
  • Fart: Den motoriserte sparkesykkel må maksimalt kunne kjøre 20 km/t ved egen kraft.
  • Tekniske krav: Den motoriserte sparkesykkel skal være CE-merket etter maskindirektivet.
  • Vekt og dimensjoner: Den motoriserte sparkesykkel må høyst ha en vekt på 25 kg, en lengde på høyst 2 meter og en bredde på 0,70 meter.

Prøveordningen er ikke tidsbegrenset, men kan rulles tilbake fra den ene dag til den andre.

Norge

[rediger | rediger kilde]

Elsparkesykler har blitt populært blant pendlere, byfolk og campingentusiaster etter at små elektriske kjøretøy ble likestilt med sykkel i april 2018.[9]

Det har i flere år eksistert store og tunge bensindrevne eller elektriske sparkesykkelen med blybatteri også kalt goped eller el-scooter. Disse har vært forbudt å benytte i det offentlige rom. Det begynte så smått i 2017 å komme elektriske sparkesykler med litium-ionbatteri på det norske markedet. Disse er lettere og mindre sparkesykler, og de blir ofte sammenlignet med hoverboard/Segway.

Før 10. april 2018 var det kun selvbalanserende små elektrisk kjøretøy som hoverboard/ståbrett og Segway som var lovlig å benytte i offentlig rom, men på grunn av nyutviklingen av de forskjellige typer små elektriske kjøretøy blant annet elektrisk sparkesykkel medførte dette mange spørsmål til Veidirektoratet om hvilke regler som gjaldt for konkrete modeller.[10] Da valgte regjeringen å likestille alle små elektriske kjøretøy med sykkel i april 2018.[9] Dette medførte eksplosjon i markedet, og i dag kan du få kjøpt elsparkesykler fra 6 kg og oppover.

Den 15. juni 2022 ble reglene endret: Det ble innført promillegrense på 0,2; det ble aldersgrense på tolv år; det ble hjelmpåbud for barn under 15 år; små elektriske kjøretøyer ble omklassifisert fra sykkel til kjøretøy. Fra 1. september 2022 er det krav om at elsparkesykler i utleievirksomhet skal ha ansvarsforsikring.[11] Fra 1. januar 2023 er det krav om ansvarsforsikring også for privateide elsparkesykler.[11]

Regler for bruk i offentlig rom

[rediger | rediger kilde]

Forskriften som gjaldt til 15. juni 2022 sa følgende:[12][13]

Som sykkel regnes også elektrisk drevet kjøretøy for transport av en person (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2. Det er påbud om at sparkesykkelen er utstyrt med frontlys, baklys, reflekser og signalhorn, men det kan gis unntak fra dette kravet der det ikke er monterbart.

Det var ingen krav om begrensninger i motorkraft, ingen aldersgrense eller påbud om å bruke hjelm.

I Norge var det ingen promillegrense for elsparkesykkel,[14] men en kunne likevel straffes for fyllekjøring og råkjøring.[15] En kan bøtelegges for å kjøre elsparkesykkel på rødt lys.[16] Også parkering av elsparkesykler reguleres av trafikkreglene, og hovedregelen er at en ikke skal parkere til hinder for noe eller noen.

I Trondheim forbød Trondheim kommune i august 2019 utleie av elsparkesykler på kommunal grunn.[17] Kommunen hadde ikke lovhjemmel til dette, så elsparkesykkelselskapet Ryde vant over kommunen både i tingretten, i lagmannsretten og i Høystererett da kommunen gikk til rettssak mot selskapet for ulovlig utplassering av elsparkesykler.[18][19]

I 2021 ble det vedtatt nye regler med virkning fra 18. mai 2021. Kommunene fikk rett til å innføre parkeringsforbud, fartsgrense og soner med bruksforbud. Det ble forbudt å være flere på én elsparkesykket, og politiet og Statens vegvesen kan ilegge gebyr på opptil 3 000 kroner ved overtredelse. Fartsgrensen ved passering av gående på gangvei, fortau eller i gangfelt er seks km/t.[20]

Den 18. juni 2021 vedtok Stortinget «Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn» som gir kommunene hjemmel til å regulere utleievirksomheten.[21][22] Oslo innførte høsten 2021 en begrensning i antall elsparkesykler på 8004, mens elsparkesykkelselskapene tidligere hadde utplassert så mange som 23 000.[23] I 2022 begrenset de tre byene Oslo, Bergen og Trondheim antall utleieselskaper til tre etter at det var avholdt anbudskonkurranser.[24]

Sverige

[rediger | rediger kilde]

I Sverige regnes elsparkesykkel som sykkel når den tilfredsstiller krav om at den er beregnet for én person, er beregnet for å styres av den som kjører og er konstruert for en maksimalhastighet på 20 km/t.[25] Effekten kan ikke overstige 250 W og elsparkesykkel skal være utstyrt med ringeklokke, bremser og lys og refleks ved kjøring i mørke. Det er påbudt med hjelm for brukere under 15 år.[26]

En elsparkesykkel med motor som gir en effekt på over 250 W og/eller kan kjøre i mer 20 km/t, kan brukes på offentlig vei bare når den er registrert som moped. Da må kjøretøyet være forsikret, og det er påbudt å bruke hjelm for alle brukere.[26]

USA

[rediger | rediger kilde]

I USA varierer reglene mellom de forskjellige delstatene, og noen byer har også egne regler. Elsparkesykler kan enten være klassifisert som motorkjøretøy, moped eller sykkel.[27]

Ladevettreglene

[rediger | rediger kilde]
  1. Lad i rom med røykvarsler
  2. Lad når du er våken og til stede
  3. Les og følg produsentens bruksanvisning
  4. Bruk helst original lader
  5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
  6. Ikke lad i senga
  7. Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
  8. Bytt ut skadet utstyr
  9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt
  10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

Ladevettreglene er utarbeidet av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If, og lanseres i forbindelse med den årlige Brannvernuka.[28]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pedersen, Ole Petter (17. august 2020). «Elektriske «sparkesykler» med toppfart på 100 km/t har ingenting på fortauet å gjøre, Knut Arild Hareide». Tu.no (på norsk). Besøkt 13. november 2021. 
  2. ^ Reglene for små elektriske kjøretøyer, naf.no
  3. ^ Camilla Klovning: «Absurd at det ikke er påbudt med hjelm», Stavanger Aftenblad 2. april 2024
  4. ^ [Joseph Hollingsworth mfl. 2019 Enviromental Research Letters. Are e-scooters polluters? The enviromental impacts of shared dockless electric scooters s7]
  5. ^ [https://www.aftenposten.no/norge/i/2GVPER/elsparkesyklene-varer-fra-rundt-en-til-rundt-seks-maaneder Aftenposten.no - Elsparkesyklene varer fra rundt en til rundt seks måneder Trodde du sparkesyklene var et miljøvennlig fremkomstmiddel? Tro om igjen. Levetiden kan være en knapp måned]
  6. ^ [Den store klimaguiden, 2020, Thomas Horne, s. 48]
  7. ^ [Nils Fearnley mfl. Transportøkonomisk Institutt. Delte elsparkesykler i Oslo 2020, s. 24
  8. ^ Forsøgsordning Færdselsstyrelsen[død lenke]
  9. ^ a b «Små elektriske kjøretøy blir likestilt med sykkel» (pressemelding). Regjeringen.no. 10. april 2018. 
  10. ^ «Høring: Vegvesenet - Små elektriske kjøretøy». Besøkt 25. mai 2018. 
  11. ^ a b Samferdselsdepartementet (23. mai 2022). «Nå blir det strengere regler for bruk av elsparkesykler». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  12. ^ «Kapittel 2. Krav til sykkel som definert i § 2 første til fjerde ledd». Besøkt 24. mai 2018. 
  13. ^ Samferdselsdepartementet (22. januar 2022). «Nå strammer regjeringen inn reglene for elsparkesykkel». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2022. 
  14. ^ «Ingen promillegrense for elsparkesykkel». www.vg.no. 2. juni 2019. 
  15. ^ «Fyllekjøring og råkjøring med el-sparkesykkel kan straffes». Bil24.no. 6. juni 2019. 
  16. ^ «Elsparkesyklist bøtelagt for kjøring på rødt lys i Oslo». www.aftenposten.no. 24. juli 2019. 
  17. ^ Kringstad, Kirsti (14. august 2019). «Elsparkesykler skaper hodebry: Nå er det ulovlig å leie ut i Trondheim». NRK. 
  18. ^ Kommunen tapte i retten mot elsparkesykkel-selskapet. shifter.no. Besøkt 27. august 2020.
  19. ^ «Høyesterett: Nytt tap om elsparkesykler for Trondheim». TV 2 (på norsk). 17. desember 2021. Besøkt 28. mars 2022. 
  20. ^ Strengere regler for bruk av elsparkesykler fra 18. mai. regjeringen.no. Besøkt 7. mai 2021.
  21. ^ Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Olemic Thommessen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Torhild Bransdal om å gi kommunene en klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy. Stortinget. Besøkt 7. juni 2021.
  22. ^ Representantforslag om å gi kommunene en klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy. Stortinget. Besøkt 19. juni 2021.
  23. ^ «Nå blir det langt færre elsparkesykler i Oslo. Hva betyr det for deg?». www.aftenposten.no. Besøkt 28. mars 2022. 
  24. ^ Newth, Magnus (23. mai 2022). «Bergen har landet elsparkesykkel-konkurranse – disse får enerett på marked verdt flere titall millioner». www.dn.no. Besøkt 24. mai 2022. 
  25. ^ «Lag (2001:559) om vägtrafikdefinitioner | Karnov Open». open.karnovgroup.se. Besøkt 23. mars 2021. 
  26. ^ a b «Elscooter regler - vad gäller?». MinMoped (på svensk). 28. mai 2020. Arkivert fra originalen 5. juni 2020. Besøkt 23. mars 2021. 
  27. ^ «Mange land lovregulerer elsparkesykler». Statens vegvesen. 6. august 2020. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 23. mars 2021. 
  28. ^ «Om DSB». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Besøkt 15. september 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elsparkesykkel&oldid=24680531»