Elsa Irigoyen
| Elsa Irigoyen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mai 1919 Buenos Aires | ||
| Død | 5. feb. 2001 (81 år) Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Fekter | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Sport | Fekting | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
Konkurrerte for  Argentina | |||
| Fekting: | |||
 Søramerikansk mesterskap i fekting | |||
| Gull | 1947 | Florett | |
| Panamerikanske leker | |||
| Gull | Buenos Aires 1951 | Florett | |
| Bronse | São Paulo 1963 | Florett, lag | |
| Friidrett: | |||
 Søramerikansk mesterskap i friidrett | |||
| Gull | Montevideo 1945 | 4x100 m | |
| Gull | Santiago 1943 | 4x100 m | |
| Gull | Buenos Aires 1941 | 4x100 m | |
| Gull | Lima 1939 | 4x100 m | |
Elsa Lidia Irigoyen (født 18. mai 1919 i Buenos Aires, død 5. februar 2001 i Buenos Aires) var en argentinsk fekter, som konkurrerte i kårde og florett. Hun deltok i Sommer-OL 1948 og Sommer-OL 1952, og ble søramerikansk mester i florett i 1947. Hun har også 4 gullmedaljer på 4 x 100 meter stafett fra søramerikansk mesterskap i friidrett.
Idrettskarriere
[rediger | rediger kilde]Som ungdom drev hun med fekting i Club Gimnasia y Esgrima de Villa del Parque (Villa del Parque gymnastikk- og fekteklubb), og drev der med både bordtennis, svømming, basketball, rulleskøyter, tennis og friidrett. Hun ble nasjonal mester i florett i 1936, og representerte da Club River Plate. Hun vant også de neste tre årene. Samtidig konkurrerte hun også i friidrett, og kom på andreplass på 200 meter i det argentinske mesterskapet i 1937. Hun deltok i søramerikansk mesterskap i friidrett første gang i 1939, og fikk gull på 4 x 100 meter stafett under Søramerikansk mesterskap i friidrett 1939, sammen med Julia Druskus, Olga Tassi og Lelia Spuhr. De satte der søramerikansk rekord med 49,5 sekunder. Hun deltok også på det argentinske laget som vant 4 x 100 meter stafett under Søramerikansk mesterskap i friidrett 1941, Søramerikansk mesterskap i friidrett 1943 og Søramerikansk mesterskap i friidrett 1945.[1][2][3]
I 1947 vant hun florett under det søramerikanske mesterskapet i fekting. Hun deltok i fekting under Sommer-OL 1948, og ble der slått ut i runde 2, der hun kom på femteplass av seks utøvere i sin gruppe. I 1950 vant han det argentinske kårdemesterskapet for tiende gang. I denne perioden skrev hun også artikler for sportsmagasinet La Cancha. Hun vant florett under Panamerikanske leker 1951. Hun deltok igjen i fekting under Sommer-OL 1952, og ble på nytt slått ut i gruppespillet i runde 2. Hun vant Eva Perón Cup i 1952, og deltok i Panamerikanske leker 1963 i Brasil, der hun fikk bronse i lagkonkurransen i florett. Hun la opp i 1966, og hadde da 20 argentinske mesterskap i fekting.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sport Illustrado - 10 de Abril de 1941, besøkt 22. november 2020.
- ^ Athletics Podium - 1943 South American Champs
- ^ Winfried Kramer: South American Track & Field Championships 1919–1995. Neunkirchen 1996]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Elsa Irigoyen – Olympics.com
- (en) Elsa Irigoyen – Olympedia
- (en) Elsa Irigoyen - Athletics Podium