Elow Kihlgren

Elow Kihlgren
Født	13. feb. 1887; Grundsunda socken
Død	16. jan. 1974 (86 år); Genova
Beskjeftigelse	Gründer, diplomat
Søsken	Knut Axel Kihlgren; Sigurd Kihlgren
Nasjonalitet	Sverige
Utmerkelser	Rettskaffen blant nasjonene (2001) (statsborgerskap: Sverige); Kommandør av Vasaordenen; Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen; Venera av Den aztekiske ørns orden

Elow Johannes Kihlgren (født 13. februar 1887^[2] i Grundsunda i Ångermanland i Västernorrlands län i Sverige, død 16. januar 1974 i Genova i Italia) var en svensk forretningsmann og generalkonsul.

Biografi

Elow Kihlgren var sønn av sokneprest Nils Johan Kihlgren (Svenska Kyrkan) og vokste opp delvis i Ytterhogdal i Herjedalen. Han studerte ved handelsskoler i Sverige og Storbritannia, hvoretter han møtte sin fremtidige kone, grossererdatteren Sigrid Sylvander (1894–1967), under en stipendreise i europeiske land, i Marseille. De slo seg ned i Genova i Italia, hvor han representerte sin svigerfar Adolf Sylvanders selskap og andre svenske selskaper. Han ble utnevnt til svensk generalkonsul i Genova i 1930.

Under andre verdenskrig hjalp Kihlgren belgieren Max Stempel med kone og barn. De hadde flyktet til Italia med konas foreldre og søsken ved navn Engelman. Familiene var av jødisk avstamning^[3]. Imidlertid okkuperte tyskerne i 1943 Nord-Italia, og familiene ble av katolske prester med bånd til DELASEM satt i forbindelse til Kihlgren i Genova. Han fikk ordnet med en leilighet hvor de ble holdt skjult. Generalkonsulen forsynte dem med mat. Fru Stempel og de to små barna ble deretter tatt hånd om i den finske konsulens villa utenfor byen.

I 1944 ble han avhørt av Gestapo, mistenkt for å ha hjulpet allierte piloter, og ble også avhørt om hvor Max Stempel befant seg. Deretter sørget han for at familiene Stempel og Engelman ble smuglet over grensen til Sveits, i tillegg til de små Stempel-barna, som ble plassert på et skjermet overnattingssted i Genova for en ti-måneders periode, hvoretter de også kunne tas med over til Sveits.

Gestapo utviste Kihlgren fra Italia i september 1944, men han kom tilbake etter slutten av andre verdenskrig og var svensk generalkonsul frem til 1956.

Referanser

^ The Righteous Among the Nations Database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ A. L. Bygdén, Hernösands stifts herdaminne IV, s. 317
^ https://righteous.yadvashem.org/?searchType=righteous_only&language=en&itemId=4065804&ind=NaN

Litteratur

Mordecai Paldiel: Diplomat heroes of the Holocaust, Ktav Pub Inc, Jersey City, NJ (30. januar 2007), ISBN 978-0881259094
Enrica Basevi: Il console svedese rischiò la vita per salvare una famiglia di ebrei, Triangolo Rosso, Nuova Serie - anno XXI, N.3 giugno-luglio 2002, s. 20–21

[hash-b1f88df27dc5599a67cc6415160a85906e039a64-1] The Righteous Among the Nations Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] A. L. Bygdén, Hernösands stifts herdaminne IV, s. 317

[3] ttps://righteous.yadvashem.org/?searchType=righteous_only&language=en&itemId=4065804&ind=NaN

[1]

[2]

[3]