Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige

For andre personer som heter Elisabeth av Danmark, se Elisabeth av Danmark (andre betydninger).

Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige
detalje fra Claus Bergs altertavle i Sankt Knuds kirke (Odense) Orf3us
Født		24. juni 1485 Nyborg slott
Død		10. juni 1555 (69 år) Berlin
Beskjeftigelse		Kongelig gemal
Ektefelle		Joachim I. (1502–1535) (bryllupssted: Stendal)
Far		Hans av Danmark, Norge og Sverige
Mor		Christine av Sachsen
Søsken		Christian II av Danmark Jacob den Danske Prins Frans Ernst av Danmark Hans av Danmark
Barn		Joachim II av Brandenburg, Anna av Brandenburg, hertuginne av Mecklenburg, Elisabeth av Brandenburg, hertuginne av Braunschweig-Calenberg-Göttingen, Margareta av Brandenburg, Johann, markgreve av Brandenburg-Küstrin
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark Tyskland
Gravlagt		Berliner Dom
Våpenskjold
Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige på Commons

Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige (født 24. juni 1485, død 10. juni 1555) var en skandinavisk prinsesse som ble kurfyrstinne av Brandenburg gjennom mannen Joachim I Nestor, kurfyrste av Brandenburg. Hun var datter av kong Hans av Danmark, Norge og Sverige og dronning Christine av Sachsen.

Biografi

Elisabeth ble født på Nyborg slott i 1485, fire år etter yndlingsbroren Christian (II). Hun kunne lese og skrive på både dansk og tysk. I 1502 ble hun gift med Joachim I Nestor i et dobbeltbryllup i Brandenburg sammen med hennes onkel, den senere kong Frederik I og Joachims søster Anna av Brandenburg. Bryllupet fant sted, mens Elisabeths mor satt innesperret av beleiring på Stockholms slott.

Elisabeth og Joachim hadde i de første tyve årene et harmonisk samliv. Hun tolererte mannens ekteskapelige sidespring, og lot seg ikke bekymre over hans store interesse for astrologi.

Hun fikk besøk av sin mor i 1507, og deltok i broren Christians bryllup i 1515 med Elisabeth av Østerrike. I 1523, da det danske kongeparet flyktet, ga Elisabeth og Joachim dem husly samt lånte dem penge.

Samme år overvar hun sammen med sin bror og svigerinne, en messe med Martin Luther, og hun ble deretter en overbevist protestant. Dermed kom hun i et skarpt motsetningsforhold til sin mann, som i kraft av sin tittel, hadde en særlig forpliktelse overfor den tysk-romerske keiser, som var den katolske kirkes forsvarer (og i øvrig dronning Elisabeths bror).

Kort tid etter oppgjøret med sin mann, ble hun syk i Berlin, hvor hun oppholdt seg sammen med Christian II. Han fikk Joachims tillatelse til å passe sin søster, og han sørget for legehjelp og medisin, blant annet en medisin hvis oppskrift stammet fra hans tidligere rådgiver, Sigbrit Willums.

I 1528 innkalte Joachim en kommisjon av geistlige katolikker, for å forhøre seg om hvorvidt han skulle la seg skille seg fra henne, ev. henrette eller sette henne i fengsel hvis hun ikke ga avkall på sin nye overbevisning. Da utkommet ble at hun skulle tas til fange, flyktet Elisabeth til sin morbror Johan, kurfyrste av Sachsen. En offentlig debatt brøt ut, hvor hun fikk støtte av de protestantiske monarkene, hennes bror samt Luther. Hun nektet å vende tilbake til hoffet i Brandenburg hvis hun ikke fikk lov til å beholde sin tro, og hvis mannen ikke holdt opp med å dyrke sin astrologi.

Hun tok opphold i en residens i nærheten av Wittenberg, hvor hun forble det meste av sin tid i eksiltilværelsen frem til 1545. Hun var plaget dels av sykdom, dels av økonomiske problemer, da Joachim nektet henne inntekten av hennes livgeding (morgengave). Hun ble også forment adgang til sønnene.

I 1532 døde morbroren og Christian II ble fengslet, hvorved hun mistet sine viktigste støtter. I 1535 døde husbonden, hvoretter sønnene oppfordret henne til å vende tilbake til hoffet. De endret dog mening da hun forlangte at sognene i hennes livgeding skulle være lutherske. Først i 1545 vendte hun tilbake til Brandenburg, hvor hun tok opphold på slottet Spandau.

Hun fikk Luther til å sende et brev til Christian II i 1532, og i sitt testamente bad hun sønnene arbeide for hans løslatelse. Da hun merket at det nærmet seg slutten på livet, ba hun sin sønn kurfyrsten, om å bli overført til Berlin. 1. juni 1555 fikk hun sitt ønske oppfylt, og ti dager senere døde hun i det kurfyrstelige slottet.

Hun ble gravlagt i Berlins domkirke.

Barn

1. Joachim II av Brandenburg (1505–1571)
2. Anna (1507–1567), i 1524 gift med Albrecht VII, hertug av Mecklenburg-Güstrow
3. Elisabeth (1510–1558), i 1525 gift med Eric I av Braunschweig-Calenberg
4. Margaretha (1511–1577), i 1530 gift med Georg I av Pommern
5. John, markgreve av Brandenburg-Küstrin

Eksterne lenker

• Kvinfo om Elisabeth
• Lohmeyer, Karl: Elisabeth, Kurfürstin von Brandenburg, Allgemeine Deutsche Biographie, Band 6. Duncker & Humblot, Leipzig, 1877
• Bautz, Friedrich Wilhelm: Elisabeth, Kurfürstin v. Brandenburg (1485–1555), Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon, Band 1, Hamm 1975