Elia

Elia
Født		904 f.Kr. Tishbe (kildekvalitet: muligens)
Død		850 f.Kr. Jeriko (grunn for avskriving: implausibility, kildekvalitet: nær)
Beskjeftigelse		Taumaturg, profet
Embete		Profet
Nasjonalitet		Kongedømmet Israel
Elia på Commons

Elia (hebraisk: אֵלִיָּהוּ – ʾĒliyyā́hû, også אֵלִיָּה – ʾĒliyyâ; gresk: Ἠλίας – Ēlías; i bibeloversettelsen fra 1930 Elias; arabisk: إِلْيَاس – ʾIlyās) var en av profetene og er blant de mest fremtredende personene i Bibelen. Han var profet i en urolig tid i Israel, og hadde konflikter både med kong Ahab og hans dronning Jesabel.

Navnet betyr min Gud er Jahve.

Livshistorien

Elia framstilt av José de Ribera, 1638

Elia var fra Tisbe. Kong Ahab og hans dronning Jesabel hadde innført avgudsdyrkelse av Baal i Israel. Elia var profet etter jødenes religion og kjempet mot avgudsdyrkelsen.

Hans første konfrontasjon med kongehuset endte med at Elia profeterte tørketid i Israel. Han sa at det ikke ville komme hverken dugg eller regn uten ved hans ord. Elia trekker seg bort fra offentligheten, til bekken Krit. Her søker han tilflukt og blir matet av ravner.

Da også denne bekken tørket inn, gikk han til enken i Sarepta i Sidon. Hun skulle sørge for ham, men da han kom dit stod det dårlig til. Det var lite vann og mat. Men et under skjedde da profeten flyttet inn, melkrukken ble ikke tom og oljekrukken manglet ikke olje. Sønnen til enken døde, men da Elia bad for han, våknet han opp til livet igjen.

Da tørken hadde vart i tre år, var situasjonen i Israel kritisk. Selv kongen hadde vansker med å finne gress til sine beitedyr. Da fikk Elia et budskap om å oppsøke kong Ahab. Han brukte Obadja som mellommann, som ga kongen beskjed om at det var kongehusets velvilje og dyrking av Baal, som var grunnen til tørken i landet. Elia utfordret 450 baalsprofetene til duell om hvem som var gud. Elia sammenkalte «...hele Israel..., de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.» (Første Kongebok 18:19). Det skulle bygges to alter på Karmelfjellet, ett for jødenes gud og ett for avguden Baal. Den guden som lot ild antenne offeret på alteret, han var Gud. Etter lang tid gav baalsprofetene opp, offeret ble ikke antent. Elia lagde vanngrav rundt sitt alter og dynket alt i vann. Da han bad ble offeret antent og fortært, og slik fikk jødefolket bevis på hvem som var Gud. Straffen for Baal-profetene var henrettelse. «Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Ba’als profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.» (Første Kongebok 18:40). Det er verd å merke seg at Asjera-profetene ikke deltok i kappestriden, og at Elias straff ikke rammet dem.

Litteratur

• Bibelen – 1. Kongebok og 2. Kongebok
• Ved bekken Krit – 1. Kongebok kapittel 17,3
• Enken i Sarepta – 1. Kongebok kapittel 17,14 ff
• Elia utfordrer Baalsprofetene – 1. Kongebok kapittel 18

Eksterne lenker

• (no) bibel.no – Bibelen på nettet.