Kongebøkene
Kongebøkene (hebraisk: מלכים – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente. Oppdelingen oppsto ved oversettelsen av den hebraiske teksten til gresk i Septuaginta. Der ble denne boken og den hebraiske Samuelsbøkene sammen organisert som fire kongebøker, noe som ble videreført i den latinske Vulgata som første til fjerde kongebøker. Fra den engelske King James version ble Vulgatas første og andre kongebok kjent som Første og Andre Samuelsbok, mens Vulgatas tredje og fjerde kongebok ble Første og Andre kongebok.
Bøkene konkluderer deuteronomistiske historie, en historie om Israel som også innbefatter Josvas bok, Dommernes bok og de to Samuelsbøkene, som bibelforskere mener ble skrevet å komme med en teologisk forklaring at kongedømmet Judea av Babylonia i 586 f.Kr. og et fundament for en tilbakevending fra landsforvisningen.[1] De to kongebøkene presenterer en historie om oldtiden Israel og Judea fra og med kong Davids død og fram til Jojakin ble løslatt fra fengslingen i Babylon, en periode på rundt 400 år (ca. 960 – ca. 560 f.Kr.).[1] Forskerne tenderer å behandle bøkene som utgjorde den første utgaven fra slutten av 600-tallet f.Kr. og en andre og endelig utgave fra midten av 500-tallet f.Kr.[2][3]
Innholdet
[rediger | rediger kilde]Kongebøkene kan deles opp som følgende:
- Første kongebok 1:1–2:46 = Etterfølgelsen av David
- Første kongebok 3:1–11:43 = Salomo i all hans storhet
- Første kongebok 12:1–13:34 = Den politiske og religiøse splittelse
- Første kongebok 14:1–16:34 = De to kongedømmene fram til og med Elia
- Første kongebok 17:1 – Andre kongebok 1:18 = Elia-syklusen
- Andre kongebok 2:1–13:25 = Elisja-syklusen
- Andre kongebok 14:1–17:41 = De to kongedømmene fram til Samaria faller
- Andre kongebok 18:1–25:30 = De siste årene til kongedømmet Judea
Kronologi
[rediger | rediger kilde]Den standardiserte hebraiske teksten av Kongebøkene presenterer en umulig kronologi.[4] Et enkelt eksempel er Omris tiltredelse til tronen av kongedømmet Israel i det 31. året av Asa av Juda (Første kongebok 16:23) kan ikke følge etter at hans forgjenger Simri av Israel døde i det 27. året av Asa (Første kongebok 16:15).[5] Den greske teksten korrigerte den umulige kronologien, men det synes ikke å representere en eldre versjon.[6] Flere forskere hevder å ha løst disse vanskelighetene, men resultatene skiller seg fra hverandre, tidvis mye, og ingen har oppnådd anerkjennelse. [7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fretheim, Terence E. (1997): First and Second Kings, Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-25565-7.
- Grabbe, Lester L. (2016): 1 & 2 Kings: An Introduction and Study Guide: History and Story in Ancient Israel, 1. utg., T&T Clark.
- Moore, Megan Bishop; Kelle, Brad E. (2011): Biblical History and Israel's Past: The Changing Study of the Bible and History, Eerdmans. ISBN 978-0-8028-6260-0.
- Nelson, Richard Donald (1987): First and Second Kings, Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-22084-6.
- Sweeney, Marvin (2007): I & II Kings: A Commentary, Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-22084-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Første kongebok, Nettbibelen
- Andre kongebok, Nettbibelen
- מלכים א Melachim Aleph – Kings A Arkivert 3. juli 2011 hos Wayback Machine., Første kongebok på hebraisk-engelsk hos Mechon-Mamre.org
- מלכים ב Melachim Bet – Kings B Arkivert 3. juli 2011 hos Wayback Machine., Andre kongebok på hebraisk-engelsk hos Mechon-Mamre.org