Elgeseter bru
| Elgeseter bru | |||
|---|---|---|---|
 Elgeseter bru og Nidelva. | |||
| Type | veibru, bjelkebro | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Åpnet | 1951 | ||
| Strekning | Fylkesvei 6690 | ||
| Lengde | 200,9 meter | ||
| Høyde | 16,5 meter | ||
| Fri høyde | 14,3 meter[1] | ||
| Største spenn | 22,5 meter | ||
| Krysser | Nidelva | ||
| Materiale | betong | ||
| Trafikk | 19 000 (2021)[2] | ||
 Elgeseter bru 63°25′26″N 10°23′39″Ø | |||
Elgeseter bru går over Nidelva og forbinder Prinsens gate i Trondheim sentrum med Elgesetergata på Elgeseter i sør. Den befinner seg langs fylkesvei 6690, som tidligere var en arm av 
. Trondheim bystyre vedtok 17. mars 1949 at brua skulle bygges. Elgeseter bru ble åpnet i 1951 etter en byggetid på 2 år. Den ble oppført få meter øst for den gamle trebroen der trafikken gikk under anleggsarbeidet.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]_(3944105586).jpg)
Elgeseter bru ble utført etter planer av dr.ing A. Aas-Jakobsen og arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Hovedentreprenør var Ingeniør F. Selmer AS. Brua er bygd i betong og har 9 spenn og en svakt buet brobane som hviler på runde, slanke søyler med en diameter på 80 cm. I skråningene fra brohodene på begge sider er det lagt brostein i bølgemønster som dekor. Kjørebanen ligger 16,5 m over elvens normalvannstand og broen er i alt 200 meter lang og 23,4 meter bred.[4]
Elgeseter bru ble tildelt Betongtavlen 2004 av Norsk Betongforening begrunnet i at brua er «et fremragende, fremtidsrettet og vakkert byggverk. Ved sin gode tekniske tilstand markerer broen betongens egenskaper som et bestandig byggemateriale.»
Broen ble opprinnelig planlagt med tre felt i hver retning. Sporveien satte i 1939 av 1 millioner kroner til broen.[5]
Trikkens elgeseterlinje gikk over broen til linjen ble nedlagt i 1983. Før den eksisterende broen ble oppført var det tvil om den gamle trebroen fra 1863 tålte vekten av sporveiens nye vognsett. Trikk og buss kunne så vidt møtes på den smale broen, fortauene var svært smale og hadde så vidt plass til gående.[5][3] Trebroen hadde så smale fortau at gående sørover måtte bruke fortau på østsiden, og nordgående fotgjengere på vestsiden.[4]
Brua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[6] Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008.[7]
Tidligere broer på stedet
[rediger | rediger kilde].jpg)
Hovedinnfartsveien til Trondheim har vært på Elgeseter i mange hundre år, bru her er nevnt første gang i 1178, «Brú over Nið».[4] På denne brua var det kamper mellom birkebeinere og baglere i 1199. Håkon 5 Magnusson bestemte i 1313 at broen skulle gjenreises etter forfall. På 1600-tallet ble den kalt Gårdsbroen etter Erkebispegården.[4] Fram til to år etter bybrannen i 1681, da Gamle Bybro ble bygd, var denne brua den eneste forbindelsen over Nidelva.[8] Brua er blitt fornyet flere ganger. På 1600-tallet ble den en periode kalt «Gårdsbroen» og «Kanikke bro» (etter kannikeresidensen på bysiden).[4] Etter at Gamle Bybro ble ferdig i 1685, forfalt og forsvant brua ved Elgeseter og Gamle Bybro var den eneste til 1863.[4]
I 1863 ble det bygd bru her igjen, da Størenbanen ble anlagt til Trondheim. Denne var i treverk og fikk navnet «Kongsgårds bro» og lå noen meter vest for nåværende bro. Den første stasjonen lå ved Prinsens gate på Kalvskinnet. Da jernbanestasjonen ble flyttet til Brattøra ble broen tatt i bruk som veibro med plass til trikk.[3] Den ble ombygd til veibru i 1885 (med navnet Elgeseter etter gården[4]), etter at jernbanestasjonen ble flyttet til Brattøra og Elgeseter gate ikke lenger var innfartstrase for Størenbanen.[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bruåpning - Seilingsforhold - Bruene i Nidelva og Kanalen». Trondheim Havn IKS. Besøkt 5. juni 2022.
- ^ "Trafikkmengde 2021, Fv6690 S1D3"; besøksdato: 5. juni 2022; Nasjonal vegdatabank-ID: 1015060752.
- ^ a b c Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år: 1901-1976. Trondheim: Trondheim trafikkselskap.
- ^ a b c d e f g Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257306428.
- ^ a b Kjenstad, Rune (2000). Nytrikken i Trondheim: boken om sporvogner i funkisstil. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448396.
- ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine. (se avsnitt om Elgeseter bru)
- ^ «Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie». Lovdata. 18. april 2008. Besøkt 10. november 2014.
- ^ Røsoch, Henry (1939). Trondheims historie. Trondheim: F.Bruns bokhandels forlag. s. 115.
- ^ Lervåg, Henning (1997). Trondheim: byens liv : gaten som sosial arena. [Oslo]: Statens vegvesen. ISBN 8272074451.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bygg uten grenser: Betongtavlen 2004 Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.
- (no) «Elgeseter bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Broer i Trondheim | ||
|---|---|---|
| Over Nidelva |  | |
| Andre | ||
| Under bygging | ||
| Tidligere | ||