Elefens grammatikk

Elefens grammatikk er forenklet fra den vanlige grammatikken til de romanske språkene katalansk, fransk, italiensk, portugisisk og spansk. Som sådan ligner den grammatikken til romanske kreoler som haitisk kreol, kappverdisk kreol, papiamento og chavacano.

Stavemåte og uttale

Alfabet

Elefen bruker det mest kjente alfabetet i verden: romersk eller latin.

• små bokstaver
  • a b c d e f g h i j l m n o p r s t u v x z
• store bokstaver
  • A B C D E F G H I J L M N O P R S T U V X Z

K (k), Q (q), W (w) og Y (y) vises ikke i vanlige ord. I rundt hundre internasjonale ord av ikke-romantisk opprinnelse kan W skrives for U, og Y for I, for å gjøre stavemåten lettere å gjenkjenne: ioga/yoga, piniin/pinyin, sueter/sweter, ueb/web. Bortsett fra det brukes K, Q, W og Y bare for å bevare de opprinnelige formene av egennavn og ikke-Elefen-ord.

H er heller ikke vanlig, men det finnes i noen tekniske og kulturelle termer.

Store bokstaver

En stor bokstav brukes i begynnelsen av det første ordet i en setning.

Store bokstaver brukes også i starten av egennavn. Når et egennavn består av flere ord, skrives hvert ord med stor bokstav – bortsett fra småord som la og de:

• Mennesker, ekte eller innbilte, samt personifiserte dyr og ting
  • Maria, San Paulo, Barack Obama, Jan de Hartog, Seniora Braun, Oscar de la Renta, Mickey Mouse
• Organisasjoner (f.eks. selskaper, samfunn)
  • Ikea, Nasiones Unida, Organiza Mundal de Sania
• Politiske enheter (f.eks. nasjoner, stater, byer)
  • Frans, Atina, Site de New York, Statos Unida de America
• Geografiske
  • la Alpes, Rio Amazon, Mar Atlantica
• Bokstaver i alfabetet
  • E, N

Men med titler på kunstverk og litteratur, er bare det første ordet i tittelen skrevet med stor bokstav (sammen med eventuelle egennavn som vises):

• Un sonia de un note de mediaestate – En midtsommernattsdrøm
• La frates Karamazov – Brødrene Karamazov
• Tocata e fuga en D minor – Toccata og fuga i d-moll

Noen ganger, som i advarsler, brukes store bokstaver for å UTTREKKE hele ord eller setninger.

Elefen bruker små bokstaver på steder der noen språk bruker store bokstaver:

• Dager i uken
  • lundi, jovedi – mandag, torsdag
• Måneder
  • marto, novembre – mars, november
• Ferier og lignende anledninger
  • natal, ramadan, pascua – jul, ramadan, påske
• århundrer
  • la sentenio dudes-un – det tjueførste århundre
• Språk og folkeslag
  • catalan, xines – katalansk, kinesisk
• Forkortelser
  • lfn, pf

Bokstavnavn

Følgende stavelser brukes til å navngi bokstaver i tale, f.eks. når du staver et ord:

• a be ce de e ef ge hax i je ka el em en o pe qua er es te u ve wa ex ya ze

Disse er substantiver og kan brukes i flertall: as, bes, efes.

Skriftlig kan man ganske enkelt presentere selve bokstaven, med stor bokstav, og legge til -s for flertall:

• La parola “matematica” ave tre As, du Ms (uttales emes), e un E. – Ordet “matematica” har tre As, to Ms og en E.

Setninger

De fleste setninger i Elefen inneholder en verbfrase, som vanligvis angir forekomsten av en handling. En verbfrase består av et verb pluss eventuelle modifikatorer som adverb eller preposisjonsfraser.

De fleste setninger inneholder også minst én substantivfrase, som vanligvis betegner en person eller ting. En substantivfrase består av et substantiv pluss eventuelle modifikatorer som bestemmere, adjektiver og preposisjonsfraser.

Subjekt og objekt

De to viktigste substantivfrasene er subjektet og objektet. Deres eksakte betydning avhenger av valg av verb, men løst sett er subjektet personen eller tingen som utfører handlingen, og objektet er personen eller tingen som er direkte berørt av handlingen.

I Elefen går subjektet alltid foran verbet, og objektet følger alltid:

• La gato xasa la scural. – Katten (subjektet) … jager (verb) … ekornet (objektet).
• La xica gusta la musica. – Jenta (subjekt) … liker (verb) … musikken (objekt).
• La can dormi. – Hunden (subjektet) … sover (verb).

I noen tilfeller, av hensyn til stil eller klarhet, kan det være lurt å plassere objektet til verbet i begynnelsen av setningen. I disse tilfellene må objektet følges av et komma, og et objektpronomen brukes etter verbet:

• La gatos, me no gusta los. – Katter, jeg liker dem ikke.

De fleste verb krever et subjekt, men mange krever ikke et objekt.

Komplementerer

En annen vanlig setningskomponent er komplementet. Dette er en ekstra beskrivelse av emnet som kan følge verb som es (be), deveni (bli), pare (seem) og resta (bli):

• Computadores es macinas. – Datamaskiner (emne) … er (verb) … maskiner (komplement).
• La aira pare umida. – Luften (emnet) … virker (verb) … fuktig (komplementerer).
• La comeda deveni fria. – Maten (emnet) … blir (verb) … kald (komplement).
• La patatas ia resta calda. – Potetene (emnet) … holdt seg (verb) … varme (komplementere).
• Nosa taxe es reconstrui la mur. – Vår oppgave (emne) … er (verb) … å gjenoppbygge veggen (komplement: en nestet setning).
• La idea es ce tu canta. – Ideen (subjekt) … er (verb) … at du synger (komplement: en nestet setning).

Preposisjoner

En annen viktig setningskomponent er preposisjonsfrasen, som legger til detaljer til et foregående substantiv eller verb, eller til setningen som helhet:

• La om ia cade tra sua seja. – Mannen (subjektet) … falt (verb) … gjennom stolen sin (preposisjonsfrase).
• En la note, la stelas apare. – Om natten (preposisjonsfrase) … vises stjernene (subjektet) … (verb).
• Me dona esta poma a tu. – Jeg (subjekt) … gir (verb) … dette eplet (objektet) … til deg (preposisjonsfrase).
• Tu no aspeta como tua foto. – Du (emne) … ser ikke ut (verb) … liker bildet ditt (preposisjonsfrase).

Klausuler

I tillegg til fraser, inneholder noen setninger klausuler, som ligner mindre setninger som er nestet i den større setningen. De kan endre substantivfraser, verbfraser eller hele den større setningen:

• La om ci ia abita asi ia vade a Paris. – Mannen som bodde her dro til Paris.
• El va visita en julio, cuando la clima es bon. – Han kommer på besøk i juli, når været er bra.
• On no ia permete me fa la cosas como me ia desira. – Jeg fikk ikke lov til å gjøre ting som jeg ville.
• Me pensa ce el es bela. – Jeg synes hun er vakker.

Substantiv

Et substantiv introduseres vanligvis av bestemmere, og kan følges av adjektiver og preposisjonsfraser, og produserer en substantivfrase. Typiske substantiver betegner fysiske objekter som mennesker, steder og ting, men substantiver kan også betegne mer abstrakte begreper som er grammatisk like.

Flertall

Hvis du legger til -s til et substantiv, blir det flertall. Hvis entallssubstantivet ender på en konsonant, legges -es til i stedet. Flertallsavslutningen påvirker ikke ordets stress:

• gato, gatos – katt, katter
• om, omes – mann, menn

Adjektiver som endrer et substantiv endres ikke når substantivet er flertall. Men når et adjektiv brukes som et substantiv, kan det brukes i flertall:

• la bones, la males, e la feas – de gode, de dårlige og de stygge
• multe belas – mange skjønnheter

Noen substantiv som er flertall på engelsk er entall i Elefen:

• El regarda un sisor con un binoculo. – Han ser på en saks gjennom en kikkert.
• On usa un bretela per suporta sua pantalon. – Du bruker seler for å holde buksene oppe.
• Me ia compra esta oculo de sol en Nederland. – Jeg kjøpte disse solbrillene i Nederland.

Tellbare og utellbare substantiv

Som mange språk, skiller Elefen tellbare og utellelige substantiv. Et tellbart substantiv (eller "tellesubstantiv") kan modifiseres med et tall, og kan godta flertall -s. Typiske tellbare substantiv representerer objekter som tydelig er individuelle enheter, for eksempel hus, katter og tanker. For eksempel:

• un auto; la autos; cuatro autos – en bil; bilene; fire biler
• un gato; multe gatos; un milion gatos – en katt; mange katter; en million katter

Derimot aksepterer utellelige substantiv (noen ganger kalt "massesubstantiv") normalt ikke flertall -s. Utallige substantiv betegner vanligvis masser som ikke har noen klar individualitet, for eksempel væsker (vann, juice), pulver (sukker, sand), stoffer (metall, tre) eller abstrakte kvaliteter (eleganse, langsomhet). Når de er modifisert av et tall eller et annet mengdeord, legges det ofte til en måleenhet for klarhetens skyld. For eksempel:

• la acua; alga acua; tre tases de acua – vannet; litt vann; tre kopper vann
• lenio; multe lenio; du pesos de lenio – tre; mye tre; to stykker tre

Imidlertid kan utellelige substantiv brukes på en tellbar måte. De angir da spesielle eksempler eller tilfeller:

• Du cafes, per favore. – To kaffe, takk.
• Me ia proba multe cesos. – Jeg har smakt mange oster.
• On no pote compara la belias de Paris e Venezia. – Du kan ikke sammenligne skjønnhetene i Paris og Venezia.

Kjønn

Substantiv angir vanligvis ikke kjønnet deres. For å skille kjønnene brukes adjektivene mas og fema:

• un cavalo mas – en hannhest, en hingst
• un cavalo fema – en kvinnelig hest, en hoppe

Men det er noen få ord for familieforhold som markerer kvinner med -a og menn med -o:

• ava, avo – bestemor, bestefar
• fia, fio – datter, sønn
• neta, neto – barnebarn, barnebarn
• sobrina, sobrino – niese, nevø
• sposa, sposo – kone, ektemann
• tia, tio – tante, onkel
• xica, xico – jente, gutt

Det er også noen par som bruker forskjellige ord for de to kjønnene:

• dama, cavalor – dame, ridder
• diva, dio – gudinne, gud
• fem, om – kvinne, mann
• madre, padre – mor, far
• rea, re – dronning, konge
• seniora, senior – dame, fru; Mr
• sore, frate – søster, bror

Det sjeldne suffikset -esa danner de kvinnelige variantene av noen få historiske sosiale roller:

• abade, abadesa – abbed, abbedisse
• baron, baronesa – baron, baronesse
• conte, contesa – greve, grevinne
• duxe, duxesa – hertug, hertuginne
• imperor, imperoresa – keiser, keiserinne
• marci, marcesa – marquess, marchioness
• prinse, prinsesa – prins, prinsesse
• tsar, tsaresa – tsar, tsarina

Substantive fraser

En substantivfrase består av et substantiv og dets modifikatorer: bestemmere, som kommer foran substantivet, og adjektiver og preposisjonsfraser, som følger det.

En substantivfrase består av et substantiv og dets modifikatorer: bestemmere, som kommer foran substantivet, og adjektiver og preposisjonsfraser, som følger det.

En substantivfrase må normalt inneholde en bestemmer – kanskje bare flertallsmarkøren -s. Men denne regelen gjelder ikke for egennavn, navn på ukedager, måneder og språk, og utallige substantiv:

• Desembre es calda en Australia. – Desember er varm i Australia.
• Nederlandes es mea lingua orijinal. – Nederlandsk er originalspråket mitt.
• Me gusta pan. – Jeg liker brød.

Regelen er også ofte avslappet når substantivfrasen følger en preposisjon, spesielt i faste uttrykk:

• El es la comandor de polisia. – Han er politimester.
• Me no gusta come bur de aracide. – Jeg liker ikke å spise peanøttsmør.
• Nos vade a scola. – Vi skal på skolen.
• Acel es un problem sin solve en matematica. – Det er et uløst problem i matematikk.
• Un virgula pare nesesada per claria. – Et komma synes nødvendig for klarhet.

Et adjektiv eller bestemmer kan modifiseres av et foregående adverb. Fordi adverb ser ut som adjektiver, er flere adjektiver normalt atskilt med komma eller e. I tale gjør intonasjon forskjellen tydelig:

• Sola un poma multe putrida ia resta. – Bare et veldig råttent eple var igjen.
• Me ia encontra un fem bela intelijente. – Jeg møtte en vakker intelligent kvinne.
• Me ia encontra un fem bela, joven, e intelijente. – Jeg møtte en vakker, ung og intelligent kvinne.

Noen ganger er et substantiv bare et symbol for ethvert medlem av klassen. I slike tilfeller gjør det liten forskjell om la eller un brukes, eller om substantivet er flertall eller entall:

• La arpa es un strumento musical. – Harpen er et musikkinstrument.
• Un arpa es un strumento musical. – En harpe er et musikkinstrument.
• Arpas es strumentos musical. – Harper er musikkinstrumenter.

Et pronomen er et spesialtilfelle av en substantivfrase. Pronomen kan normalt ikke endres.

Apposisjon

To substantivfraser sies å være i apposisjon når den ene følger den andre direkte og begge refererer til samme enhet. I de fleste tilfeller identifiserer den andre setningen enheten:

• la Rio Amazona – Amazonas-elven
• la Mar Pasifica – Stillehavet
• la Isola Skye – Isle of Skye
• la Universia Harvard – Harvard University
• la Funda Ford – Ford Foundation
• Re George 5 - Kong George V
• San Jacobo la major – St. Jakob den eldre
• Piotr la grande - Peter den store
• mea ami Simon – min venn Simon
• la parola "inverno" - ordet "inverno"
• la libro La prinse peti – boken Den lille prinsen

Akronymer og enkeltbokstaver kan direkte følge et substantiv for å endre det:

• La disionario es ance disponable como un fix PDF. – Ordboken er også tilgjengelig som PDF-fil.
• El ia porta un camisa T blu de escota V. – Hun hadde på seg en blå V-halset T-skjorte.

Noen ganger gjelder to substantiv likt for en gjenstand eller person. I disse tilfellene er substantivene forbundet med en bindestrek:

• un produor-dirijor – en produsent-regissør
• un primador-scanador – en skriver-skanner

I alle tilfeller brukes flertallet -s eller -es på begge substantivene:

• la statos-membros – medlemslandene
• produores-dirijores – produsent-regissører

Et spesielt tilfelle involverer verbet nomi (navn):

• Nos ia nomi el Orion. – Vi kalte ham Orion.
• Me nomi esta forma un obelisce. — Jeg kaller denne formen en obelisk.

Bestemmere

En bestemmer er et ord som modifiserer et substantiv for å uttrykke substantivets referanse, inkludert dets identitet og mengde. Bortsett fra flertallsmarkøren -s (som regnes som en bestemmer i Elefen), kommer determinantene alltid foran substantivet.

Det er flere forskjellige klasser av bestemmer. Typiske eksempler på hver klasse er: tota, la, esta, cual, cada, mea, multe, otra.

Forhåndsbestemmere

Tota betyr "alle". Det indikerer hele mengden av substantivets referent. I motsetning til cada, refererer tota til det hele, snarere enn de separate individene som utgjør det:

• Tota linguas es asurda. – Alle språk er absurde.
• Me va ama tu per tota tempo. – Jeg vil elske deg for all tid / hele tiden.
• La lete ia vade a tota locas. – Melken gikk overalt.
• On ia oia la musica tra tota la vila. – Musikken ble hørt i hele byen / gjennom hele byen.

Ambos betyr "begge". Den kan brukes i stedet for tota når hele mengden er kjent for å være bare to. Substantivet må være flertall:

• Ambos gamas es debil. – Begge beina er svake.

Semantisk er tota og ambos ikke forskjellig fra kvantifiserere, men de behandles som en egen klasse på grunn av sin syntaks: de går foran alle andre bestemmere i en substantivfrase, inkludert la.

De kan også brukes som pronomen.

Artikler

Elefen har to artikler – den bestemte artikkelen la, og den ubestemte artikkelen un. "Definite" betyr her at substantivets referanse er "allerede definert", i motsetning til å være noe nytt.

La introduserer et substantiv som betegner noen eller noe som lytteren allerede er klar over. Den brukes i følgende typer situasjoner:

• Saken er allerede nevnt:
  • Me ia compra un casa. La casa es peti. – Jeg har kjøpt hus. Huset er lite.
• Lytteren kan lett gjette at tingen eksisterer:
  • Me ia compra un casa. La cosina es grande. – Jeg har kjøpt hus. Kjøkkenet er stort.
• Resten av setningen spesifiserer tingen godt nok:
  • El ia perde la numeros de telefon de sua amis. – Hun har mistet telefonnumrene til vennene sine.
• Lytteren kan oppfatte tingen direkte:
  • La musica es bela, no? – Musikken er nydelig, ikke sant?
• Saken er velkjent for alle. Dette inkluderer studieretninger og abstrakte substantiver:
  • La luna es multe distante de la tera. – Månen er langt fra jorden.
  • Me no comprende la matematica. – Jeg forstår ikke matematikk.
  • El ama la cafe. – Hun elsker kaffe.
  • La felisia es plu importante ca la ricia. – Lykke er viktigere enn rikdom.

Un introduserer et entallssubstantiv som refererer til noe lytteren ennå ikke er klar over. Det brukes ikke med flertall eller utellelige substantiv. (Det fungerer også som en kvantifiserer som betyr "en".)

• Me vole leje un libro. – Jeg vil lese en bok.
• Un gato ia veni en la sala. – En katt kom inn i rommet.

Noen språk har en partitiv artikkel som indikerer en ubestemt mengde av et utellelig substantiv. Elefen bruker la, eller ingen artikkel i det hele tatt:

• Me gusta la cafe. – Jeg liker kaffen.
• Me gusta cafe. – Jeg liker kaffe.
• Me bevi cafe. – Jeg drikker kaffe.

Demonstrativer

Demonstrativene peker på substantivets referent, lokaliserer det i tid eller rom eller selve diskursen.

Esta betyr "dette". Det ligner på la, men peker på et element som er nær høyttaleren, enten fysisk eller metaforisk:

• Me posese esta casa. – Jeg eier dette huset.
• Esta libros es merveliosa. – Disse bøkene er fantastiske.
• Me gusta esta cafe. – Jeg liker denne kaffen.
• Esta mense ia es difisil. – Denne måneden var vanskelig.
• Esta frase conteni sinco parolas. – Denne setningen inneholder fem ord.

Acel betyr "det". Det ligner også på la, men peker på et element som er fjernt fra høyttaleren, eller i det minste mer fjernt enn esta:

• Acel xico regarda acel xicas. – Den gutten ser på de jentene.
• Atenta denova en acel modo. – Prøv på den måten igjen.
• Acel torta es noncomable. – Den kaken er uspiselig.

Esta og acel kan konverteres til pronomen.

Avhør

De spørrende bestemmerne er en måte å lage spørsmål på.

Cual spør "hvilken" eller "hva":

• Cual animal es acel? – Hvilket dyr er det?
• Cual vejetales es la plu bon? – Hvilke grønnsaker er best?
• Tu veni de cual pais? – Hvilket land kommer du fra?
• Cual fenetras es rompeda? – Hvilke vinduer er knust?
• Cual pinta tu prefere? – Hvilken maling foretrekker du?

Cuanto spør "hvor mange" med et substantiv som kan telles i flertall, og "hvor mye" med et utellelig substantiv:

• Cuanto casas es en tua strada? – Hvor mange hus er det i gaten din?
• Cuanto pan tu pote come? – Hvor mye brød kan du spise?

Cual og cuanto brukes også som pronomen.

Utvelgelsesbestemmere

Utvelgelsesbestemmerne plukker ut spesifikke individer fra hele settet:

• cada – hver
• cualce – uansett
• alga – noen, noen få, litt
• no – nei
• sola – bare

Cada betyr "hver" eller "hver", vurderer alle elementene separat som individer. Substantivet må være tellbart, men entall: Cada can ave un nom. – Hver hund har et navn.

• Me no ia leje cada parola. – Jeg leste ikke hvert ord.
• Tu fa la mesma era a cada ves. – Du gjør den samme feilen hver gang.
• Cualce betyr "hvilken som helst", dvs. det spiller ingen rolle hvilken. Substantivet er normalt tellbart. "Enhver" med et utallig substantiv er vanligvis “alga”:
• Prende cualce carta. – Velg et hvilket som helst kort.
• Cualce contenadores va sufisi. – Eventuelle beholdere vil gjøre det.

Alga indikerer at identiteten til substantivets referent er uspesifisert:

• Me ia leje acel en alga libro. – Jeg leste det i en eller annen bok.
• Cisa me va reveni a alga dia. – Kanskje jeg kommer tilbake en dag.
• Alga cosa es rompeda. – Noe er ødelagt.

Når det brukes med et substantiv som er utellelig, eller et substantiv som er tellbart og flertall, indikerer alga at ikke bare er referentens identitet uspesifisert, men også kvantiteten. Mengden forstås ofte å være ganske liten – ellers vil du si multe – men ikke så ettertrykkelig liten som med poca:

• Me va leje alga libros. – Jeg skal lese noen bøker / noen bøker.
• Alga polvo ia cade de la sofito. – Det falt støv fra taket.
• El ave alga pan en sua sesto. – Hun har litt brød i kurven.

No betyr nei". Det indikerer at substantivets referanse er fraværende eller ikke-eksisterende:

• Me ave no arbores en mea jardin. – Jeg har ingen trær / jeg har ingen trær i hagen min.
• Tu va senti no dole. – Du vil ikke føle smerte.
• No arbor es plu alta ca la tore Eiffel. – Ingen tre er høyere enn Eiffeltårnet.
• Me ia encontra no person en la parce. – Jeg møtte ingen i parken.

Sola betyr "bare", dvs. bare dette og ingen andre:

• El es la sola dotor en la vila. – Han er den eneste legen i byen.
• Estas es la sola du parolas cual nos nos comprende. – Dette er de eneste to ordene vi ikke forstår.
• Me va destrui la mur con un sola colpa. – Jeg skal ødelegge veggen med et enkelt slag.

Disse bestemmerne, med unntak av no og sola, kan også brukes som pronomen. De danner også de spesielle pronomenene cadun, cualcun, algun og nun, som refererer til mennesker. For å referere til ting, blir bestemmerne ganske enkelt etterfulgt av cosa.

Besittende

De besittende bestemmerne er mea, tua, nosa og vosa:

• Mea gato ia come un mus. – Katten min spiste en mus.
• Me gusta multe tua dansa. – Jeg liker dansen din veldig godt.
• Nosa ecipo va gania la premio. – Laget vårt vinner prisen.

Besittelse kan også angis med en setning som de meg:

• Acel es la casa de tu. – Det er huset ditt.

Tredjepersons possessiv er sua, uavhengig av om det tilsvarende pronomenet vil være el, lo, los, on eller se:

• La ipopotamo abri sua boca. – Flodhesten åpner munnen. (refleksiv)
• Nos regarda sua dentes. – Vi ser på tennene. (ikke refleksiv)

For å uttrykke "deres" (dvs. de los, eller de se hvis se tilfeldigvis er flertall), kan bestemmeren lor brukes i stedet for sua. Men dette er aldri obligatorisk. Sua er alltid mulig (og mer tradisjonell), men i visse setninger kan lor være klarere:

• La otelor mostra lor sala a sua visitores. – Kroverten viser sine gjester rommet deres. (gjesterommet)
• La visitores gusta multe lor sala / sua sala. – Gjestene liker rommet sitt godt.
• Ance la otelor gusta lor sala. – Kroverten liker også rommet deres. (gjesterommet)

Kvantifiserere

Kvantifiserere er bestemmere som hjelper til med å uttrykke mengden eller mengden av substantivets referanse:

• -s – -s (flertallsmarkør)
• un – en, en
• du, tre, cuatro… – to, tre, fire…
• multe – mange, mye
• poca – få, små
• pluss – mer
• la plu – de fleste
• min – færre, mindre
• la min – minst

Flertallsmarkøren -s er den mest grunnleggende kvantifisereren. En substantivfrase som inkluderer et flertallssubstantiv krever ingen annen bestemmer:

• Me va leje libros. – Jeg skal lese [noen] bøker.
• Me va leje la libros. – Jeg skal lese bøkene.

I tillegg til å være den ubestemte artikkelen, er un nummeret "én". Det indikerer en enkelt mengde av substantivets referent. Substantivet må derfor være tellbart, men entall:

• Me ave un frate e du sores. – Jeg har en bror og to søstre.

De andre kardinaltallene - du, tre, cuatro, etc - er likeledes kvantifiserere.

• Me ave tre gatos obesa. – Jeg har tre fete katter.
• Me ave cuatro plu anios ca mea frate. – Jeg er fire år eldre enn broren min.

Multe indikerer en stor mengde av substantivets referent. Det betyr "mange" med et talbart substantiv i flertall, og "mye" med et utellelig substantiv:

• Esta casa sta ja asi tra multe anios. – Dette huset har stått her i mange år.
• La pijones come multe pan. – Duene spiser mye brød.

Poca er det motsatte av multe, og indikerer en liten mengde. Det betyr "få" med et substantiv som kan telles i flertall, og "lite" med et utellelig substantiv:

• Me reconose poca persones. – Jeg kjenner igjen få mennesker. (egentlig ikke mange)
• El pote dona poca aida. – Han kan gi lite hjelp. (egentlig ikke mye)
• Sammenlign: Me pote leje alga parolas. — Jeg kan lese noen få ord. (et lite antall)

Plu betyr "mer". Det indikerer en større mengde av substantivets referent, og kan brukes med flertall og utellelige substantiv. La plu betyr "mest" - den største mengden:

• Tu ave plu libros ca me. – Du har flere bøker enn meg.
• La plu linguas es bela. – De fleste språk er vakre.
• Plu pan es en la cosina. – Det er mer brød på kjøkkenet.
• La plu fango es repulsante. – Det meste gjørme er opprørende.

Min er det motsatte av plu, og betyr «mindre» eller «færre». Det indikerer en mindre mengde, og kan brukes med flertall og utallige substantiv. La min betyr "minst" eller "mindst":

• Me desira min vejetales ca el. – Jeg vil ha færre grønnsaker enn henne.
• Tu ia leje la min libros de cualcun ci me conose. – Du har lest minst bøker av noen jeg kjenner.
• El ave min interesa a cada dia. – Han har mindre interesse hver dag.

Alle kvantifiserere kan konverteres til pronomen.

Likhetsbestemmere

Fire ytterligere bestemmere er opptatt av likhet og forskjell:

La mesma betyr "det samme". Ordet la kan normalt ikke utelates, selv om det kan endres til esta eller acel:

• Tu porta la mesma calsetas como me. – Du har på deg de samme sokkene som meg.
• La gera ia comensa en la mesma anio. – Krigen begynte samme år.
• Nos va reveni a esta mesma tema pos un semana. – Vi kommer tilbake til det samme temaet om en ukes tid.

Otra betyr "annet":

• Nos ave aora esta tre otra problemes. – Vi har disse tre andre problemene nå.
• La otra solve ia es plu bon. – Den andre løsningen var bedre.
• Tu ave otra pan? – Har du noe annet brød?

Tal betyr "slik", dvs. av denne eller den typen:

• Me construi un macina de tempo. – Jeg bygger en tidsmaskin.
• Tal cosas es nonposible. – Slike ting er umulige.
• Me xerca un abeor. – Jeg ser etter en birøkter.
• Me no conose un tal person. – Jeg kjenner ikke en slik person.
• Tu vole repinti la sala? – Vil du male rommet på nytt?
• Me prefere evita tal labora. – I prefer to avoid such work.
• Tu ave plu libros como estas? – Jeg foretrekker å unngå slikt arbeid.
• Si, me ave du otra tal libros. – Ja, jeg har to andre slike bøker.

Propre betyr "egen", som i "min egen", og understreker eieren av substantivet. Det er spesielt nyttig etter bestemmeren sua å klargjøre at betydningen er refleksiv, dvs. at substantivet tilhører setningens subjekt:

• Mea propre idea es an plu strana. – Min egen idé er enda merkeligere.
• El ia trova la xarpe de sua sposo e ia pone lo sirca sua propre colo. – Hun fant mannens skjerf og la det rundt (egen) halsen.

Rekkefølge av bestemmere

Bestemmerne følger en viss rekkefølge:

• Forutbestemmerne tota og ambos, hvis tilstede, går foran alle andre.
• Deretter kommer en artikkel, en demonstrativ, en spørrende, en seleksjonsbestemmende eller en possessiv. Det er normalt ikke mer enn én slik bestemmer i en substantivfrase.
• Etter det kan det være en eller flere kvantifiserere eller likhetsbestemmere. En likhetsbestemmer er aldri det første ordet i en entall, tellbar substantivfrase. Den er alltid innledet av en annen bestemmer – eller av to, hvis en av dem er en forhåndsbestemmer (f.eks. tota la otra libro).

Adjektivene bon og mal, selv om de ikke i seg selv bestemmer, kommer vanligvis foran substantivet, etter eventuelle bestemmere.

For eksempel:

• El ia colie sua poca posesedas e parti. – Hun samlet de få eiendelene sine og dro.
• Un otra problem es la manca de aira fresca asi. – Et annet problem er mangelen på frisk luft her inne.
• Nos no ia tradui ancora acel otra cuatro frases. – Vi har fortsatt ikke oversatt de fire andre setningene.
• Tota la omes ia vade a la costa. – Alle mennene dro til kysten.

Pronomen

Et pronomen er et ord som erstatter en lengre substantivfrase.

Personlige pronomen

• me – jeg, meg
• tu – du (én person)
• el – han, hun, henne
• lo – det
• nos – vi, oss
• vos – du (mer enn én person)
• los – de, dem

Tu er entall og vos er flertall i alle situasjoner, både formell og tilfeldig.
El brukes til å referere til mennesker, og til dyr som pattedyr og fugler. Det kan brukes metaforisk også på andre skapninger, roboter, månen, stormer, etc.
Lo brukes til å referere til ting, enkle skapninger, ideer, konsepter osv.
Los brukes som flertall av både el og lo.

Elefen skiller normalt ikke «han» og «hun». Formene elo («han») og ela («hun») er sjeldne, men kan brukes for å unngå overdreven repetisjon av folks navn når man snakker om en mann og en kvinne i samme sammenheng.

• Do es Joana? El es en la jardin. – Hvor er Joana? Hun er i hagen.
• Do es mea come de matina? Lo es en la cosina. –Hvor er frokosten min? Det er på kjøkkenet.

Et personlig pronomen kan etterfølges av en relativ klausul. Hvis betydningen forblir klar, kan pronomenet utelates, og la det relative pronomenet gjøre dobbelt plikt:

• El recorda sempre la nomes de los ci el ia encontra. – Han husker alltid navnene på de han har møtt.
• Me respeta tu, ci es tan saja. – Jeg respekterer deg, som er så klok.
• El ci osa, gania. – Han/hun som tør, vinner.
• Ci osa, gania. – Den som våger vinner.

On er et generelt ubestemt pronomen, som "on" på fransk eller "man" på tysk. Det betyr "mennesker generelt" eller "en vilkårlig person" - eller, på idiomatisk engelsk, "de" eller "du". Det unngår ofte behovet for et passivt verb:

• On dise ce tu va parti. – De sier at du skal reise.
• On debe repete la verbo. – Du bør gjenta verbet. / Verbet skal gjentas.

Se er det refleksive pronomenet for tredje person, både entall og flertall. Det refererer til emnet for det gjeldende verbet, men er aldri selve emnet:

• Lo limpi se. – Den renser seg selv.
• Los lava se. – De vasker seg.

De besittende pronomenene ("mine", "dine", osv.) er de samme som de besittende bestemmerne ("min", "din", osv.), innledet av la:

• Me ia trova mea libros, ma tu no ia trova la tuas. – Jeg har funnet bøkene mine, men du har ikke funnet dine.
• Lo es ance plu grande ca la mea. – Den er også større enn min.
• No toca acel jueta! Lo no es la tua. – Ikke rør den leken! Det er ikke ditt.

Bestemmerpronomen

Akkurat som et adjektiv kan konverteres til et substantiv, kan de fleste bestemmere konverteres til pronomen. Pronomenene esta, acel og otra legger alltid til -s når flertall. Noen få andre pronomen kan også ta -s hvis dette gjør ting klarere.

• tota, totas – alle
• ambos – begge deler
• esta, estas – dette, disse
• acel, aceles – det, de
• cualce, cualces – hvilken som helst, uansett
• cada – hver
• alga, algas – noen
• cual – som
• multe, multes – mye, mange
• poca, pocas – lite, få
• plu – mer
• la plu – de fleste
• min – færre, mindre
• la min – færrest, minst
• un/la otra, (la) otras – en annen, den andre (en), (de) andre
• la mesma, la mesmas – den samme, de samme
• un tal, tales – slik en, en sånn, sånn en

Eksempler:

• Estas aspeta bela! – Disse ser fine ut!
• Prende cualce. – Ta en hvilken som helst (fra et utvalg).
• Me no vole judi, car me gusta egal cada. – Jeg vil ikke dømme, for jeg liker hver enkelt likt.
• Me vole grasia cada de esta persones. – Jeg vil takke hver av disse menneskene.
• Alga(s) pensa ancora ce la mundo es plata. –Noen (folk) tror fortsatt at verden er flat.
• Tu ia versa mal la vino. Alga es sur la table. – Du har skjenket vinen dårlig. Noe (av det) ligger på bordet.
• Multe(s) de nos es programores. – Mange av oss er programmerere.
• Me no ia regarda multe(s) de acel filmas. – Jeg har ikke sett mange av de filmene.
• Me reconose poca(s) de la persones en la fola. – Jeg kjenner igjen få av menneskene i mengden.
• Plu va ariva pronto. – Mer kommer snart.
• Alga parolas es clar, ma on no pote leje fasil la plu. – Noen ord er tydelige, men de fleste kan ikke lett leses.
• Tu ave min ca me. – Du har mindre enn meg.
• Me vole bonveni tota(s) de vos. – Jeg vil ønske dere alle velkommen.
• Me ia compra sinco libros nova, ma me ia lasa tota(s) en la bus. – Jeg kjøpte fem nye bøker, men jeg la alle igjen på bussen.
• Ambos de la enfantes jua felis. – Begge barna leker fornøyde.

Kardinaltallene kan brukes som pronomen som angir grupper av en spesifisert størrelse. Disse pronomenene tar vanligvis ikke flertall -s og krever ikke bestemmere:

• Tre de mea amis va ariva a esta sera. – Tre av vennene mine kommer i kveld.
• Cuanto pizas tu ia come? – Hvor mange pizzaer har du spist?
• Cuatro! – Fire!
• La cuatro de nos va come en junta. – Vi fire skal spise sammen.
• Un de mea gatos manca. – En av kattene mine er savnet.
• La tre ia abita en la mesma aparte. – De tre bodde i samme leilighet.

For å indikere ubestemte multipler av tall som sento, mil eller milion, legges flertallet -s til:

• On ia ave miles de persones a la conserta. – Det var tusenvis av mennesker på konserten.
• A cada anio, miliones migra a otra paises. – Hvert år immigrerer millioner til andre land.
• On ia vacui miles de plu persones de locas inondada par la deluvias. – Flere tusen mennesker ble evakuert fra områder oversvømmet av flommene.
• On pote fatura plu sentos per servi. – Du kan bli belastet flere hundre for service.

La kan ikke konverteres til et pronomen. El, lo og los brukes i stedet:

• La casa de mea padre es plu grande ca lo de mea frate. – Min fars hus er større enn min brors.
• Lo es ance plu grande ca lo cual me intende compra. – Den er også større enn den jeg har tenkt å kjøpe.

No kan ikke brukes som pronomen, men det danner nun og ingen cosa. Tallet zero kan også brukes som et pronomen.

Det idiomatiske uttrykket la un la otra (eller lunlotra) betyr " hverandre". Den har varianter som la un o la otra (den ene eller den andre), la un pos la otra (eller pos lunlotra, den ene etter den andre), og la un sur la otra (eller sur lunlotra, den ene oppå den andre):

• La xicos colpa la un la otra / lunlotra. – Guttene slår hverandre.
• Me pila mea crêpes la un sur la otra / sur lunlotra. – Jeg stabler pannekakene mine oppå hverandre.

I noen setninger blir et pronomen umiddelbart etterfulgt av et verb og risikerer å bli misforstått som en bestemmer etterfulgt av et verb gjenbrukt som et substantiv. For eksempel, utenfor kontekst, kan man ikke være sikker på om acel veni de Italia betyr "den handlingen å komme fra Italia" eller "som kommer fra Italia". I de fleste tilfeller gjør konteksten betydningen helt åpenbar. Men nybegynnere i Elefen, og de som ønsker å unngå all risiko for tvetydighet, kan legge til et enkelt substantiv – for eksempel person eller cosa – etter bestemmeren i stedet for å konvertere det til et pronomen:

• Acel cosa veni de Italia. – Den tingen kommer fra Italia.
• Recorda ce alga persones (o algas) abita en sua auto. – Husk at noen bor i bilene sine.

I noen tilfeller ønsker man å gjøre det klart at verbalsubstantivet ikke er et verb. Med ord som alga, multe og poca kan man legge til de mellom bestemmeren og substantivet; bestemmeren blir da et pronomen, men substantivet blir ikke et verb. Med andre bestemmere, som esta og acel, kan man legge til la før bestemmeren:

• La professor ia demanda alga de atende. – Professoren ba om litt oppmerksomhet.
• Multe de labora pote es evitada. – Mye arbeid kan unngås.
• La esta deside no es un bon resulta. – Denne avgjørelsen er ikke bra.