Eldåa (Stor-Elvdal)
| Eldåa | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Ringebu, Øyer, Stor-Elvdal | ||
| Nedbørfelt | 161,01 km²[1] | ||
| Start | Navnløst tjern, Eldåhøgda V | ||
| – Høyde | 1 093 moh. | ||
| – Koord. | 61°28′20″N 10°37′36″Ø | ||
| Munning | Samløp med Imsa ved Helgestua | ||
| – Høyde | 310 moh. | ||
| – Koord. | 61°27′57″N 10°58′51″Ø | ||
| Sideelver | Søre Eldåa, Foringsbekken, Storbekken | ||
Eldåa er en sideelv til Imsa i Innlandet. Elva har utspring øverst i Eldådalen i Ringebu kommune, vest for Eldåhøgda. Elva renner først sørover og innom Øyer kommune sør for Eldåhøgda, før den fortsetter østover inn i Østerdalen og Stor-Elvdal kommune.
I nedre del av løpet renner elva gjennom en stor, dyp og dramatisk kløft, med svært varierte naturforhold. I mye av kløfta er det gammel, storvokst granskog. Høyere opp er det en del furu med mye læger i de fleste nedbrytningsstadier, noe som er meget sjedent. Det er også påvist seks rødlistede arter, og området er vurdert som «svært viktig».[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11. november 2015
- ^ (no) Eldåa midtre i Miljødirektoratets nettsted Naturbase